AVVISER: Utenriksminister Jonas Gahr Støre. Foto:  Keith Hamett / Dagbladet
AVVISER: Utenriksminister Jonas Gahr Støre. Foto: Keith Hamett / DagbladetVis mer

-Jeg visste ikke noe om kommandosoldater

Utenriksminister Jonas Gahr Støre nekter kategorisk på at han visste noe om at norske kommandosoldater var involvert da barna til Anna Ccilie Hopstock og OL-mester Khalid Skah ble fraktet fra Marokko til Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| - Jeg visste ikke noe om norske kommandosoldater før etter at barna var kommet til Norge, sier Jonas Gahr Strøre til Dagbladet på telefon fra Moskva.

«Petter», som samarbeidet med Hopstoc for å få barna til Norge, sa til TV 2 i går at UD fikk beskjed om at han var på vei til Marokko i juni i fjor.

— De ble informert da vi var i Spania om at vi var på vei, sa «Petter til TV 2».

Spørsmålet er hva UD visste om, eller hadde grunn til å tro, om «Petters» og de to kommandosoldatenes oppdrag i Marokko. Det oppdraget UD ifølge «Peter» ble informert om minst to uker før aksjonen, som førte til at Hopstocks barn kom til Norge. Ifølge Støre så visste han ikke noe om kommandosoldater. Var det fordi han ikke ville vite?

Hopstocks barn rømte fra faren 19. juli, og saken sprakk i norske medier 28. juli. I UD sier man at man ikke visste at «Petter» hadde bakgrunn fra politiet og forsvaret. Det var flere møter med Hopstock og «Petter» på den norske ambassaden i Marokko. Også et møte i juni, der Hopstock fikk utlevert norske nødpass til barna. Men UD sier til Dagbladet at de ikke sjekket «Petters» bakgrunn.

Med det sier UD at de ikke hadde noen grunn til å tro at det var en kommandoaksjon med folk med militær bakgrunn som skulle sørge for at Hopstocks barn kom til Norge.

Gahr Støre sier at denne saken helt fra begynnelsen av har vært vanskelig. Han sier at hans rolle er at han har tatt to beslutninger. Den ene var å slippe Hopstocks barn inn i ambassaden etter flukten fra faren. Den andre var å si ja til at de kunne forlate ambassaden.

-Dette var begge vanskelige valg. Men å si nei ville ville være dårligere alternativer. Det var snakk om to norske barn som var i nødsituasjon. Og det var snakk om en far som var anmeldt for vold. Det var krevende og ekstraordinære valg, sier Gahr Støre.

Om den norske ambassadens utlevering av barna til «Petter» sier Gahr Støre.

- Når en mor som har omsorg for barn ber om å få barna har jeg problemer med å se at jeg kan nekte henne det, sier Gahr Støre til Dagbladet.