Jens-effekten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Jens Stoltenberg er en populær statsministerkandidat. Han har løftet Arbeiderpartiet flere hakk, slik at partiet nå har en oppslutning på nivå med det som tidligere ble regnet som normalt. Lanseringen av Stoltenberg har også virket stimulerende på den politiske interessen. Derfor kommer partiets tilvekst i stor grad fra velgere som tidligere har stemt på Arbeiderpartiet, men som den siste tida har sittet på gjerdet og ikke latt seg engasjere av politikerne. Det gikk tydelig fram av MMIs meningsmåling for Dagbladet/NRK i går.
  • Denne stimulansen kan sårt trenges. Valgdeltakelsen har stadig gått ned, med EU-valget som hederlig unntak. Kampen om regjeringsmakten ble satt på dagsordenen samtidig som Stoltenberg fikk sin nye posisjon. Det kan virke som en tilfeldighet, men er det neppe. Spørsmålet nå er om de positive meningsmålingene blir en pådriver for å skape regjeringskrise så fort som mulig, slik statsminister Bondevik hevder. Hvis dette er en riktig observasjon, er det synd at regjeringsjakten skal utløses på en så dårlig sak som bygging av gammeldagse gasskraftverk. Det vil i tilfelle ikke gi Stoltenberg noen god start på hans nye karriere.
  • Meningsmålinger skifter fort i vår tid med utro velgere overalt. For vel et år siden var Arbeiderpartiet oppe i 44 prosents oppslutning. Og i regjeringen Bondeviks hvetebrødsdager hadde de tre sentrumspartiene dobbelt så mange velgere som nå. Den katastrofalt dårlige oppslutningen om disse tre partiene i dag kan nok innvirke på deres strategi i striden om gasskraften også. Fra fylkespartiene kommer sprikende meldinger. Uten regjeringsmakt vil partiene mer eller mindre forsvinne på Stortinget. Og med dagens gode økonomi kan partiene endelig se fram til et populært statsbudsjett til høsten. Men skal Bondevik fortsette, må han få en annen løsning på gasskraftsaken enn den som har flertall i dag. Han må dreie saken slik at den får et langt mer miljøvennlig utfall. Makter han ikke det, må det få følger for regjeringen.