STOLER PÅ TRUMP: Etter samtalen med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i det hvite hus var USAs president mer fornøyd med NATO enn tidligere. Nå er Stoltenberg sikker på at Trump kommer til NATO-toppmøtet i Brussel med en forsikring om USAs NATO-forpliktelser. Foto: Lars Eivind Bones 
STOLER PÅ TRUMP: Etter samtalen med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i det hvite hus var USAs president mer fornøyd med NATO enn tidligere. Nå er Stoltenberg sikker på at Trump kommer til NATO-toppmøtet i Brussel med en forsikring om USAs NATO-forpliktelser. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

NATO-toppmøtet

Jens etter samtalene med USAs president: - Sikker på Trumps NATO-støtte

Jens overbeviste Donald om at NATO ikke er utdatert, men moderne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Generalsekretær Jens Stoltenberg er ikke nervøs foran Donald Trumps første NATO-møte. Han er sikker på at Trump kommer til å forsikre at USA står ved sine NATO-forpliktelser.

- Vi er alle trygge på at USA og president Trump vil være tydelige på at de støtter NATO, og ser verdien av NATO, for Europa, men også for USA, sa generalsekretær Jens Stoltenberg i et møte med norsk presse i ettermiddag.

Stoltenberg sier det blir et kort, men viktig toppmøte, der lederne for 28 land vil sende et sterkt signal om enhet og solidaritet.

I valgkampen sa Donald Trump at NATO var utdatert og ikke gjorde noe mot terror. Etter samtaler med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg var budskapet et helt annet: NATO er ikke utdatert. På pressekonferansen etter møtet med Stoltenberg beskrev Trump alliansen som "our great alliance».

STOLER PÅ TRUMP: Jens Stoltenberg i samtale med Dagbladet dagen før det viktige møtet. Foto: Lars Eivind Bones
STOLER PÅ TRUMP: Jens Stoltenberg i samtale med Dagbladet dagen før det viktige møtet. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Trumps agenda

I dag kommer Trump til Brussel, og i morgen skal han delta på sitt første NATO-toppmøte.

Her er agendaen i tråd med Trumps ønsker: En sterkere innsats i kampen mot terror, og en bedre fordeling av forvarsutgiftene mellom USA og de europeiske NATO-landene.

En symbolsterk seremoni vi styrke båndene innen NATO-familien, mener Stoltenberg: Tysklands forbundskansler skal avduke et monument som er en rest fra Berlin-muren, mens USAs president skal avduke en bit fra et av tvillingtårnene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Merkel var i Berlin den natta muren ble revet. Trump er fra New York. Berlin-muren forteller en historie om den kalde krigen, mens resten fra tvillingtårnene er uttrykk for samhold og solidaritet i NATO. Angrepet på USA 11. september 2001 er første gang NATO artikkel fem om en for alle, alle for en, ble utløst, sier Stoltenberg.

- Ble sagt mye klokt

På spørsmål fra Dagbladet om hvordan Stoltenberg og hans team har jobbet for å få Trump overbevist om NATOs rolle, svarer Stoltenberg:

- Vi hadde et veldig godt møte og en pressekonferanse der det ble sagt mye klokt. NATO er en moderne forsvarsallianse fordi vi er i stand til å omstille oss. NATO er verdens mest suksessfulle forsvarsallianse, fordi vi har omstilt oss til nye utfordringer.

- Jeg har snakket med president Trump noen ganger, og vi hadde et veldig godt møte i det hvite hus, der jeg også møtte hans sikkerhetsrådgivere, forsvarsminister James Mattis, sikkerhetsrådgiver H. R. McMaster og andre i hans sikkerhetsråd. Visepresident Mike Pence har også vært her.

I alle møtene handler det om å vise at NATO er en allianse som omstiller seg, og nå trapper opp kampen mot terror og sikrer bedre byrdefordeling, som Trump har vært opptatt av, og som både demokrater og republikanere er opptatt av, sier Stoltenberg.

Ferske meningsmålinger viser at oppslutningen om NATO øker tydelig i USA, etter en tid med debatt om alliansens relevanse.

MAKTENS KORRIDORER: Generalsekretær Jens Stoltenberg på vei mellom møter i NATOS hovedkvarter.  Foto: Lars Eivind Bones 
MAKTENS KORRIDORER: Generalsekretær Jens Stoltenberg på vei mellom møter i NATOS hovedkvarter.  Foto: Lars Eivind Bones  Vis mer

Fra dragkamp til enighet om terror-rolle

Helt fram til toppmøtestart har det pågått det forhandlinger om hvorvidt NATO skal gå formelt inn koalisjonen som kjemper mot IS i Syria og i Irak. Onsdag kveld ble det klart at også de mest skeptiske, som Tyskland og Frankrike, støtter at NATO går inn i alliansen. Frankrike har motsatt seg å bruke mer av felles NATO-midler på kampen mot terror. Frankrike bruker allerede mye av egne forsvarspenger i kampen mot terror i Mali og andre land.

Men i løpet av onsdag kveld fant forhandlerne en løsning som gjør at NATO nå blir medlem av koalisjonen som slåss mot IS i Irak og Syria. I praksis kommer opptrappingen trolig til å handle om forlenget støtte til sikkerhetsstyrkene i Afghanistan, økt støtte til trening av irakiske styrker, økt bruk av AWACS-flyene til overvåking av IS, og mer til stabilisering av land som grenser til NATO.

Ifølge Stoltenberg vil direkte medlemskap i koalisjonen gjøre informasjonsflyt og koordinering av innsatsen mot terror bedre.

På pressekonferansen i onsdag formiddag argumenterte Stoltenberg for dette. Men land som Tyskland og Frankrike har vært skeptiske til å gi NATO en slik rolle. Stoltenberg understreker at det ikke er aktuelt for NATO å gå inn i kampoperasjoner, men bidra med overvåkingsfly og opptrening av lokale styrker i Afghanistan, Irak og andre land, slik at de blir bedre i stand til å stabilisere sine land og bekjempe terrorisme.

- Hvis NATO går inn i den USA-ledete koalisjonen, hva vil det bety av endring i forhold til det NATO i dag gjør mot terror?

- For det første vil det være uttrykk for en sterk politisk støtte til koalisjonen, særlig få dager etter terrorangrepet i Manchester. Mange vil sette pris på markeringen av enhet i kampen mot terror. Rent praktisk betyr det at NATO blir del av informasjonsdelingen og møtene i koalisjonen, som NATO delvis er involvert i allerede. Det vil gjøre det lettere for NATO å gjøre det vi allerede i dag gjør for koalisjonen, sier Stoltenberg.

Han minner om at koalisjonen ble dannet under NATO-toppmøtet i Wales i 2014. Etter hvert har alle NATO-landene kommet med.

Stoltenberg varslet tidligere i dag at NATO kan bidra med mer luftovervåking mot IS med alliansens AWACs fly, og trappe opp trening av irakiske styrker.

- Da blir det enda større behov for koordinering, sier Stoltenberg.

Norge deltar aktivt i koalisjonen og skal nå ikke ha store motforestillinger mot at NATO formelt går inn som medlem.

- Må leve med usikkerhet og terrortrussel

Stoltenberg understreker at NATOs innsats kun er ett av flere nødvendige bidrag mot ekstremisme og terror. I Manchester og ved andre terrorangrep er det personer som er født og oppvokst i europeiske land som står bak.

- Dette er en type terror vi dessverre har sett over tid i en rekke land, i Paris, Brussel,og også Norge 22. juli, terror begått av et menneske født og oppvokst i vårt eget land. Det understreker at vi trenger mange ulike virkemidler i kampen mot terror. Militæøe virkemidler ikke eneste svaret.

- Vi trenger harde virkemidler, som politi og etterretning, men vi trenger også myke, som integrering og kamp mot fordommer og isolasjon. Det er ikke snakk om det ene eller det andre, dessverre trenger vi alt sammen.

- VI trenger å håndtere de miljøene som gir grobunn for terrorister, men vi trenger også den militære styrken. Med militære maktmidler gjør vi afghanske sikkerhetsstyrker i stand til å bekjempe terror og stabilisere sitt land, og vi bidrar med å trene irakiske styrker i Irak.

- Vi kan bidra til at den terroren som er organisert av eller inspirert av ISIL, svekkes. Men kampen mot terror er krevende og vil ta tid. Vi må leve med usikkerheten og terrortrusselen. VI må redusere trusselen, øke sikkerheten og gjøre det vi kan for å minimalisere risikoen. Men noen garanti vil vi ikke kunne få, sier Stoltenberg.

- Europa må betale mer

Trump har vært svært opptatt av at de europeiske landene må betale en langt større del av NATO-regninga. Der har han generalsekretær Jens Stoltenbergs fulle støtte. En av Stoltenbergs viktigste jobber er å drive inn pengene som medlemslandene lovet å bevilge på toppmøtet i Wales i 2014. Der lovet landene å øke forsvarsbudsjettene sine til to prosent av sine lands BNP innen ti år.

I dag kommer NATO-landene trolig til å vedta en plan hvor hvordan målet skal nås, og krav om jevnlig rapportering om investeringer og bidrag til forsvarsalliansen.

Flere land mener målet om to prosent av BNP ikke er veldig treffsikkert og realistisk. Bare USA og fire-fem andre land har nådd målet. Flere påpeker at målet er avhengig av landets BNP. Et to prosentmål er ingen garanti for investeringer i forsvarskapasiteter. Noen medlemsland har problemer med å finne rom i budsjettet til å bruke så mye penger på forsvar.

- To prosent er realistisk

Stoltenberg mener uansett målet fortsatt er realistisk.

- Det har vært nådd før: Europa brukte to prosent av BNP så sent som i 2000, og Nore lå på to prosent på midten av 90-tallet. Det er også et vedtak som regjeringssjefene i NATO har gjort sammen, og da legger jeg til grunn at de har tenkt å gjennomføre det. Men det krever politisk besluttsomhet.

Jeg sier ikke at det er enkelt, for de fleste ønsker å bruke pengene på helse og skole, men når usikkerheten i verden øker, må vi dessverre investere mer i vår sikkerhet, sier Stoltenberg.