NATO-SJEFEN OG PRESIDENTEN: Et minitoppmøte i Brussel i sommer var rigget for å ta imot USAs president Donald Trump. Her blir han ønsket velkommen av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Sistnevnte har lagt ned mye arbeid i å pleie det største medlemslandet, og ingenting tyder på at Trump vil si «you are fired» til Stoltenberg. Tvert i mot er det ønske i NATO om at Stoltenberg fortsetter ett år til. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NATO-SJEFEN OG PRESIDENTEN: Et minitoppmøte i Brussel i sommer var rigget for å ta imot USAs president Donald Trump. Her blir han ønsket velkommen av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Sistnevnte har lagt ned mye arbeid i å pleie det største medlemslandet, og ingenting tyder på at Trump vil si «you are fired» til Stoltenberg. Tvert i mot er det ønske i NATO om at Stoltenberg fortsetter ett år til. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Stoltenberg og NATO

Jens får NATO-forlengelse. Kan ta kommando til 2019

Jens Stoltenberg er ønsket som NATO-sjef også utover fireårsperioden, og vil etter alt å dømme fortsette til 2019.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stoltenberg tiltrådte som NATOs generalsekretær i oktober 2014. Generalsekretæren velges for fire år, men det er også tradisjon for forlengelse. Denne muligheten vil NATO-landene etter alt å dømme bruke denne gangen.

Det skal ikke være lansert noen annen kandidat, og etter det Dagbladet erfarer, vil NATOs råd, der de 29 medlemslandenes NATO-ambassadører sitter, konkludere denne prosessen før jul.

Stabil faktor

Kilder som kjenner prosessen, sier at alt ligger til rette for at Stoltenberg fortsetter. Bakgrunnen er at Stoltenberg nyter stor respekt og tillit i hele alliansen, både hos de største medlemslandene og hos de små.

Å bygge konsensus og å holde alliansen sammen har vært en hovedjobb for Stoltenberg.

- Norge er selvfølgelig svært godt fornøyd med å ha Jens Stoltenberg som NATOs generalsekretær. Han gjør en god jobb, og er respektert i NATO, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til Dagbladet.

I NATO-FAMILIEN: USAs president Donald Trump sammen med generalsekretær Jens Stoltenberg, Montenegros statsminister Dusko Markovic og Litauens president Dalia Grybauskaité. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
I NATO-FAMILIEN: USAs president Donald Trump sammen med generalsekretær Jens Stoltenberg, Montenegros statsminister Dusko Markovic og Litauens president Dalia Grybauskaité. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Stoltenberg har et rimelig godt omdømme i NATO, så det er ikke unaturlig at han fortsetter utover fireårsperioden, sier admiral og NATO-ekspert Jo Gade til Dagbladet.

Etter toppmøtet i sommer beskrev Stoltenberg selv jobben som utfordrende, men ekstremt givende.

I fjor høst ble Storbritannias tidligere statsminister David Cameron lansert i britiske medier som Stoltenbergs etterfølger allerede neste år. Men etter det Dagbladet får opplyst, har verken Storbritannia eller andre land kommet opp med kandidater nå. Og en generalsekretær fra Brexit-landet har små sjanser nå, sier kilder som kjenner prosessen i NATO til Dagbladet.

Brexit har utløst sterke følelser i Europa. En tysk kandidat kan være vel så aktuell som Stoltenbergs etterfølger når den tid kommer, sies det.

Krevende tid

NATO-kilder mener Stoltenbergs generalsekretærperiode har vært den mest krevende i NATOs historie, med store endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, nye trusler og store krav til omstilling.

- Det kan jeg slutte meg til. Det har vært en veldig turbulent periode med Russland, krigen i Syria og ny amerikansk president.

- Den store utfordringen er å holde alliansen samlet. Soloutspill og intern splittelse er det man trenger minst, sier Gade.

Nettopp den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen og den store omstillingen NATO er i, tilsier at Stoltenberg fortsetter. Med forsvarsministermøtet denne uka starter beslutningsprosessen fram mot neste års NATO-toppmøte i Brussel.

Stoltenbergs store jobb er å sikre at NATO oppleves som et relevant redskap for alle de nå 29 medlemslandene, mot ulike typer trusler.

Ny kommandostruktur

Et viktig tema på møtet denne uka er modernisering av NATOs kommandostruktur. Ifølge en intern NATO-rapport omtalt i Der Spiegel nylig er kommandostrukturen ikke tilpasset dagens trusselsituasjon og preget av byråkratiske beslutningsprosesser. Å oppdatere kommandostrukturen er noe Norge er særlig opptatt av, bekrefter forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Under toppmøtet i sommer fikk Norge gjennom at at sikkerheten i havområdene skal bedres, og at NATOs langtidsstrategi må ta hensyn til trusler også mot kommunikasjonslinjer til havs. Norge mener dette må reflektes bedre i kommandostrukturen.

Trusselen fra øst: Russland

NATO-toppmøtet i Wales slo fast at den sikkerhetspolitiske situasjonen ikke har vært mer alvorlig siden den kalde krigens slutt, og besluttet kraftig opprustning mot øst. Forholdet til Russland er ifølge NATO-kilder uendret fordi Russland ikke overholder Minsk-avtalen.

Stoltenbergs parole har hele veien vært at det ikke er noen motsetning mellom et sterkt forsvar, avskrekking og dialog med Russland. Det har vært flere møter i NATO-Russland-rådet.

Varsling om øvelser og kommunikasjon for å unngå misforståelser og ulykker, skal være bedre.

Trusselen fra sør: Kampen mot terror

NATO har ikke vært en del av den USA-ledede koalisjonen mot ISIS, men bistått med etterretning og AWACS. NATO har imidlertid en strategi for stabilisering av partnerland utenfor NATOs grenser, som Irak, Afghanistan og land i Nord-Afrika, gjennom opplæring og trening av lokale styrker.

IS ser nå ut til å være militært nedkjempet. Men hvordan kampen mot terror nå skal føres, blir en viktig diskusjon i NATO framover. En enhet for etterretning, særlig mot fremmedkrigere, er opprettet.

Før og under «minitoppmøtet» i sommer slo USAs president Donald Trump fast at NATO måtte trappe opp kampen mot terror. Men det er uklart hva USA mener NATOs rolle i denne kampen skal være framover.

Cyberkrig

NATO-toppmøtet i Warszawa i fjor vedtok at det digitale rom er militært forsvarsområde. På linje med andre angrep mot medlemsland, kan særlig alvorlige cyberangrep utløse artikkel fem i NATO-pakten. Stoltenberg sa til VG i februar at NATO er under kontinuerlig dataangrep fra Russland og andre statlige aktører.

Nord-Korea: En global trussel

Da Stoltenberg besøkte partnerlandene Japan og Sør-Korea i forrige uke, beskrev han Nord-Koreas atomprogram og utvikling av langtrekkende raketter som kan nå USA og Europa, som en global trussel som må møtes globalt. Det er ventet at Nord-Korea blir tema under forsvarsministermøtet i en eller annen form.

«America First» og NATO

Etter å ha skapt mye tvil har USAs president Donald Trump slått fast at USA står ved NATOS forpliktelser. Kilder i NATO understreker at forsvarsminister James Mattis er «tydelig og klar» på betydningen av NATO. Mattis og Stoltenberg har bygd en nær relasjon, de var blant annet i Afghanistan sammen nylig.

Noe av det viktigste NATOs generalsekretær gjør, er å pleie forholdet til supermakten og NATOS viktigste medlemsland USA, understreker kilder overfor Dagbladet. Mangel på amerikansk lederskap i internasjonalt samarbeid under Trumps «America first»-regime er uansett tema i NATO.

Trumps pengekrav

En hovedjobb for Stoltenberg er å få NATOs medlemsland til å øke forsvarsbudsjettene opp til to prosent av landenes BNP, noe de selv lovet på toppmøtet i Wales.

Etter Trumps tordentale til det store flertall av NATO-land som ikke har nådd målet og nærmest «skylder» USA penger, skal budsjettsituasjonen rapporteres jevnlig. Bare et fåtall av landene har så langt nådd målet. Dette er ikke tema på dette forsvarsministermøtet, men kommer opp med full tyngde i februar.