-  Jens ingen adgang

Kristin Halvorsen er i ferd med å finne ut hvor mye hun kan forandre Norge uten at Jens Stoltenberg står i døra med handlingsregelen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tore Gjerstad

Sosialisten Kristin Halvorsen var blitt finansminister. Børsen stupte. På Stortingets talerstol henviste den blonde statsråden med ansvar for folks velstand til handlingsregelen med et skjevt smil. Politikerne lo. For nå er det alvor. Hun som egentlig var mest opptatt av «unga våre» har nå hånd om penga våre.

-  Jeg tror jeg kan være en finansminister på en romsligere og mer uhøytidelig måte enn det man har sett tidligere. Sigbjørn Johnsen (90- 96) klarte det uten at det ble noen krise. Samtidig kan jeg ikke slumse i vei. Jeg har ikke tenkt å reflektere høyt rundt pengepolitikken og skremme markedet unødig. Det vi skal gjøre, skal utføres med fullt overlegg, sier Halvorsen.

Det er torsdag kveld på kontoret hennes, så mørkt og gammelmodig at det ser ut som det er møblert for å sette skrekken i en SV-leder.

-  Jeg føler ikke at jeg møter fienden. Tvert imot er jeg imponert over embetsverkets profesjonelle holdning til at det kommer inn en som har et annet politisk prosjekt enn forgjengeren. Men de er nok litt søkende etter hvordan jeg vil ha det. Og jeg trenger tid for å bli varm i trøya og finne det reelle handlingsrommet.

-  Men så kommer Jens løpende med handlingsregelen?-  Nei, Jens slipper ikke inn her hvis han står og krafser på døra. Vi stopper\'n, sier hun og ler rått.

-  Jeg klarer å følge handlingsregelen, men jeg klarer ikke å «elske» den. Det gjør han. Jeg kommer heller ikke til å elske ethvert tall med fjorten desimaler. Jeg kommer til å være opptatt av å styre i stort.

-  Hva var den første beslutningen du tok?-  Det kan jeg ikke si, sier Halvorsen fornøyd før hun oppsummerer i en setning hva en finansministers jobb er: «Vi er innom alt som kan tenke seg å koste penger, og da skal vi liksom se litt strenge ut og si: Det har vi dessverre ikke råd til.»

 STENGER DØRA:  -  Jens slipper ikke inn på kontoret mitt hvis han står og krafser på døra, sier finansminister Kristin Halvorsen med et smil om munnen. Foto: Bjørn Langsem
STENGER DØRA: - Jens slipper ikke inn på kontoret mitt hvis han står og krafser på døra, sier finansminister Kristin Halvorsen med et smil om munnen. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

-  Du har allerede sagt nei?-  Å ja, absolutt.

-  Var det vanskelig?-  Nei.

Halvorsen avviser alle spørsmål om forgjengerens budsjett som hun er i ferd med å forandre. Alle «enkeltheter» som påvirker folks og landets økonomi holder hun kjeft om i noen uker til. Da skal hun debutere med sitt eget ansvarlige statsbudsjett. Per-Kristian Foss tror hun kan bli en god finansminister, men andre er skeptiske.

-  Kritikken mot SV og meg som uansvarlig preller av. Jeg føler meg overhodet ikke som noen førstereisgutt her. Å være finansminister er en forlengelse av det jeg har gjort som politiker i 16 år, åtte av dem i finanskomiteen på Stortinget.

-  Finansmarkedet må bare lære seg å tolke deg?-  Ja, men jeg tror de ser mer på realitetene enn vi kanskje tror. Det er et stort paradoks at man er så opptatt av å berolige markedet ved å late som om vi ikke bruker så mange oljepenger og snakker om hvor trangt det er. Men det er jo det folk flest som hører. For finansmarkedet kan lese et budsjett og se at vi allerede bruker masse oljepenger. Og det skal vi gjøre. Derfor blir det en stor utfordring for meg å snakke til folk og finans samtidig slik at begge ser realitetene, sier hun.

Skulle hun egentlig ikke hatt Kunnskapsdepartementet? Stedet hvor alle snille SV-drømmer samles og «unga våre» holder til.

-  Det var to departementer som var aktuelle, dette og utdanning. Det har ikke vært like opplagt for meg hele veien at finans var det rette for SV. Men da det gikk opp for oss at vi uansett vil få ansvaret for alt regjeringen gjør, tenkte vi at det riktige var å få størst mulig innflytelse over helheten.

Allerede første ordinære dag gikk det imidlertid galt. Før hun kom i regjering, hadde SV-lederen lovet at hun ikke skulle kjøre mer svart bil enn nødvendig. Hun ville være mest mulig nær folk. Men så plantet en BI-student en bløtkake i hodet på henne. Dermed måtte hun avlyse ambisjonen om å spasere til departementet. Nå er det sjåfør for henne som alle andre. Kristin Halvorsen vil ikke snakke om episoden og henviser til at andre tar beslutninger om hennes sikkerhet.

-  Har du vært for naiv i forhold til hva statsråd kan gjøre?-  Nei, jeg er så heldig å bo 25 minutters gange fra jobben. Da vil jeg helst ha den friske starten på dagen. Dessuten må jeg få rørt litt på meg.

-  Men motstanden mot svarte limousiner dreier seg vel om hvilket image du vil ha?-  Jeg har fortsatt som mål å være mest mulig tilgjengelig. I min jobb er det en fare for å gå seg inn i en tunnel hvor du ikke lever et ordinært liv. Da tar du rett og slett ikke gode nok beslutninger.

-  Før landsmøtet sa du at privatlivet ble et tapsprosjekt hvis du ble statsråd?-  Der tok jeg feil. Denne jobben krever at jeg reiser mindre og mer av arbeidet kan gjøres hjemmefra enn det jeg har vært vant til.