Jens må innfri løftet. Alt annet blir pinlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sist uke skulle regjeringen gå gjennom lovforslag som skal legges fram i Stor-

tinget før perioden er over. Det begynner å haste, hvis de skal rekke å behandles

før de folkevalgte tar sommerferie. Ett

av forslagene fra justisminister Knut Storberget gjelder inkorporering av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven.

Det har latt vente på seg, tross løfter både i forrige valgkamp og i Soria Moria-erklæringen. Ja, inkorporeringen av

konvensjonen ble nærmest framstilt som et avgjørende skille mellom de rødgrønne og de borgerlige. Det ville være det synlige beviset på at de rødgrønne tok både

menneskerettigheter og likestilling på alvor, i motsetning til Bondevik II-

regjeringen som ville legge konvensjonen inn i likestillingsloven. Forskjellen er at menneskerettsloven har forrang i forhold til andre lover. Likestilling vil ikke lenger ha vikeplikt i forhold til for eksempel religion. Man anerkjenner at kvinners rettigheter er universelle og sender

signalet til det internasjonale samfunnet om det samme. Det er helt i tråd

med Norges sterke støtte til menneske- rettighetene.

Andre FN-konvensjoner som

barnekonvensjonen, er derfor inkorporert, og de rødgrønne unnlot selvfølgelig ikke

å gjøre et poeng av at det nettopp var kvinnekonvensjonen som fikk annenrangsstatus. Du skulle jo tro at verdensmestere i likestilling ikke hadde noen problemer med å garantere norske kvinner de samme rettighetene som kvinner i muslimske land.

Men konservative jurister i forvaltningen satte seg på bakbeina. De er

skeptiske til den økende rettsliggjøringen som de mener overfører makt og demokrati fra politikere til juristene og til

syvende og sist til domstolen i Strasbourg. Fra et slikt ståsted er det kanskje noe ironisk at det nettopp var jurister som en stund klarte å trenere saken og dermed overstyre politikerne.

Det minnet om den klassiske britiske komiserien «Yes, minister!», hvor en slu departementsråd manipulerer en fersk statsråd til å få det som han vil.

Etter en høringsrunde ble det likevel klart at det nå bare er regjeringsadvokaten som har innsigelser og alt lå an til at løftet endelig skulle innfris. Men jammen

klarer man ikke å stanse forslaget igjen. Regjeringsadvokaten har fått en ny alliert etter at kulturminister Trond Giske har latt seg skremme av den ferske

Strasbourg-dommen, som åpner for

politisk reklame. Smart nok er kvinners rettigheter gjort til et spørsmål om nasjonalt selvstyre. Dermed må saken gå nye runder i regjeringen.

Det kan bare bli ett utfall. Jens Stoltenberg må avvise den vikarierende argumentasjonen og støtte sin justisminister. Alt annet blir pinlig. Hvis ikke Ap synes likestilling er så viktig, bør de i hvert fall være opptatt av hvem som skal styre, forvaltningen eller politikerne. I et valgår bør de også være bekymret for sin politiske troverdighet. Det vil bli lagt merke til om regjeringen bryter et soleklart løfte til kvinnene som stemte dem inn.