- Jens mangler antenner

I motsetning til Tony Blair mangler Jens Stoltenberg autoritet som statsminister. Der Labour kommer velgerne i møte, grunnstøter Ap fordi partiet ikke har antenner for hva som rører seg blant folk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er den viktigste forskjellen mellom Tony Blair og Jens Stoltenberg som statsministrer, mener Storbritannia-ekspert og generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

Han mener Stoltenberg ikke fungerer etter forventningene. De personlige egenskapene har ikke slått til.

- Etter min mening fungerer han ikke like godt som statsminister som finansminister. Han mangler den nødvendige autoriteten. Selv om politikk også er å lede, å stå fast på det man tror på, er det avgjørende for en statsminister å vite hva folk er opptatt av, og snakke om det på en forståelig måte. Det virker som om han mangler gehør, sier Kokkvold.

Blairs look-alike

Da Jens Stoltenberg tok over for Thorbjørn Jagland som statsministerkandidat, håpet Arbeiderpartiet at karismatiske Jens skulle gjøre for Ap det Tony Blair gjorde for Labour. Den sosiale, intelligente og debattsterke Jens ble vurdert som det nærmeste Ap kom en Blair i Norge. I dag - vel ett år seinere - sleper han seg inn i valgkampen med bunnmålinger rundt foten. Mandag er det krisemøte i sentralstyret. I går kom den siste sjokkmålingen: 23 prosent på Norsk Gallups måling i VG. Høyre er landets største parti med 28 prosent.

Mistolker folk

Kokkvold mener det ikke holder å skylde på at det er vanskeligere å argumentere for «en helhetlig politikk» enn «lettvinte løsninger».

- Det er selvsagt vanskelig å sammenlikne arbeiderpartiene i Norge og Storbritannia. De geografiske og historiske forskjellene er store. Men likevel er det ikke til å unngå å se hvor dårlig antennesystemet til Ap er i forhold til Labour. Tony Blair er minst like opptatt som Stoltenberg av ansvarlighet og stø kurs. Men han tolker stemninger og værer hvordan folk tenker, sier Kokkvold.

Mangler gehør

Han mener et godt eksempel er debatten om menns manglende rett til å få DNA-testet om barnet man betaler bidrag for virkelig er ens eget.

- Reaksjonene tydet absolutt på at folk oppfatter det som rimelig å få forandret reglene. I stedet for å innrømme det, står statsråden fast på sitt standpunkt.

Kokkvold påpeker imidlertid at Labour bruker store ressurser på å teste ut utspill på et velgerpanel før politikken markedsføres. På grunn av det profesjonelle apparatet unngår de å tråkke helt i baret.

Traust Ap

En viktig årsak til Blairs sterke stilling, er imidlertid bruddet med 18 års konservativt styre.

- Blair kom til makten etter nesten tjue års vanstyre fra Margaret Thatcher og John Major. Britene hadde prøvd høyrepolitikken og mislikte nedbyggingen av velferdsgodene. Blair står for en ny politikk. Stoltenberg, derimot, representerer en forlengelse av det regimet som har styrt Norge i mesteparten av etterkrigstida. Ap's politikk er dermed godt kjent for folk, på godt og ondt, sier Kokkvold.

En annen forskjell er at Blair har klart å nøytralisere høyresida. Den britiske middelklassen frykter ikke lenger at Labour skal skatte dem i hjel.

PÅ TUR NED: Jens Stoltenberg er på vei inn i heisen etter å ha medvirket i debattprogrammet «Tabloid» på TV2 i går kveld. Statssekretær Jan-Erik Larsen trykker på knappen.
KRITISK: Per Edgar Kokkvold.