Jens' nei-regjering

Jens Stoltenberg kan komme til å lede en regjering med flertall av nei-statsråder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

JENS STOLTENBERGS

regjering kan fort få et flertall av statsråder som er mot norsk medlemskap i EU. Om det skjer, og om det får betydning for EU-prosessen, er mer usikkert. Framfor alt forutsetter en Stoltenberg-ledet nei-regjering at Ap, SV og Sp vinner valget. Dernest må partiene bli enige om en plattform. Det ligger i kortene at en slik regjering vil ha en skreven eller uskreven selvmordsparagraf, på samme måte som den sittende regjeringen har det. Dessuten vil valgresultatet og styrkeforholdet mellom partiene avgjøre hvor mange statsråder hvert enkelt parti får i en trepartiregjering. Hvis styrkeforholdet blir proporsjonalt med forholdet mellom partiene i Bondevik II-regjeringen, er det ikke usannsynlig at Ap kan ende opp med ti statsråder, SV seks og Sp med tre. Mest trolig blir de ni SV- og Sp-statsrådene nei-folk. Tar Jens Stoltenberg med seg Trond Giske inn i regjeringen, vil nei-flertallet være et faktum.

HVILKEN BETYDNING

får så dette? Så lenge EU-spørsmålet ikke presser seg fram, får det liten betydning. Det blir neppe EU-feider innad i regjeringen. I den grad partienes EU-syn avgjør standpunktet i bestemte saker, vil regjeringens indre kabinett, hvor partitoppene sitter, drøfte gjennom sakene og finne fram til hvordan disse best kan løses og kommenteres. Alle partiene vet at den dagen EU-spørsmålet settes på dagsordenen, så er regjeringens dager talte. Det har partilederne gjort helt klart allerede. De er enige om å være uenige på dette punktet. Den enig-uenigheten er en forutsetning for regjeringsbyggverket. Thorbjørn Jagland er bekymret for at Sp-leder Åslaug Hagas EU-mas vil føre til at de rød-grønne regjeringspartnerne taper valget. Det kan like godt hende at skarpe og ulike profiler i det spørsmålet kan fange opp akkurat så mange stemmer som alternativet trenger for å vinne valget.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer