Jens og gubbene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Arbeiderpartiet ser ut til å gjøre alt for å skremme velgerne bort om dagen. Og de lykkes i en grad som vi sjelden har sett maken til. Med drøyt 17 prosent oppslutning i gårsdagens meningsmåling i Nationen, er det ingenting som tyder på at de klarer å stoppe lekkasjen. For å låne en formulering sentralbanksjefen ofte bruker: Det er større sannsynlighet for at det går ned enn at det går opp i tida som kommer.
  • Etter at lederstriden som har forgiftet partiet, fikk sin konklusjon ved at Thorbjørn Jagland trekker seg, kunne man forvente at noe ble gjort for å gi partiet en retning. Men det motsatte har skjedd: Nå framstår partiet totalt uten ledelse. Og den ødeleggende oppmerksomheten om lederstriden og fløykrigen er erstattet av at Ap spiller ut all sin forsteinethet i full offentlighet. Partiet har tapt velgere i alle kategorier, men meningsmålingene viser at de yngste velgerne er i ferd med å forlate partiet helt. Derfor er debatten om likestilling og gubbevelde om mulig enda mer alvorlig enn bråk i partiledelsen.
  • Det er nesten ikke mulig å tenke seg at unge kvinner eller menn vil gå til Ap etter at unge Bjarne Håkon Hanssen avslørte sine gammeldagse holdninger og etter at den eldre Thorbjørn Berntsen tar i bruk enda eldre herskemetoder når han sjikanerer og slår tilbake mot unge kvinner som har forstått at partiet må fornyes - eller dø.
  • Vi venter dessuten fortsatt på at Jens Stoltenberg skal vise de første tegn på lederskap. Riktignok er det hans rival Jagland som fortsatt er leder i navnet, men det er ikke lov for en framtidig partileder å sitte rolig og se på at gårsdagens menn kjeppjager framtidas velgere. Stoltenberg har hatt alle muligheter til å entre arenaen og ta et oppgjør med gubbevelde og forsteinede holdninger. Han kunne satt ord på det de unge velgerne ser og signalisert en modernisering. I stedet står han i fare for å samtykke - fordi han tier. Jens kan bli en partileder uten unge velgere i rekkene - fordi han ikke våger å ta lederskap.