«Jens og gubbene»

Som politiker har jeg i alle år vært nødt til å ta ansvar for det jeg sier og gjør. Slik er det tydeligvis ikke for en del journalister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jens og gubbene» er tittelen på Dagbladets lederartikkel lørdag 2. mars. To gubber er nevnt ved navn, Bjarne Håkon Hanssen og undertegnede.

Som Dagbladets lesere nå vet, kom jeg på et møte med 150 pressefolk med en uttalelse som aldri skulle vært framført. Den ble oppfattet i en annen mening enn den jeg mente å formidle. Jeg har beklaget uttalelsen på en skikkelig og ærlig måte. For Anniken Huitfeldt og meg er denne saken nå oppgjort.

I alle mine år som politiker og privatperson har jeg vært nødt til å ta ansvar for det jeg sier og gjør. Slik er det tydeligvis ikke for en del journalister. De kan tydeligvis kaste seg over folk og dele ut karakteristikker og personbeskrivelser av det mest sjofle og infame slaget uten å risikere noe eller bli stilt til ansvar for noe.

Etter mange år i politikken har jeg vært i kontakt med mange pressefolk, og en del av dem kjenner jeg ganske godt. Jeg vet av erfaring at mange av dem tar pressens «Vær varsom-plakat» alvorlig. Men det er altfor mange som bruker denne plakaten til å «tørke seg i baken med», for å si det på udannet Berntsensk vis.

Forbrukersamfunnet

I en bildetekst står det at jeg representerer en retorikk og en tenkning som hører industrisamfunnet til.

Dette er en påstand som krever en nærmere forklaring. Det kunne vært interessant å se hva denne retorikk og tenkning går ut på. Da hadde man i det minste hatt noe å forholde seg til. Men det ble med påstanden.

De senere åra har jeg brukt mesteparten av tida til å rette kritiske søkelys på det moderne vekst- og forbrukersamfunnet. Jeg har kritisert veksten i energiforbruket, som jeg mener ikke er bærekraftig, og talt og skrevet om nødvendigheten av at de rike industrisamfunnene endrer sine produksjons- og forbruksmønstre for å kunne skape en utvikling mot en større global materiell og sosial rettferdighet og for en global bærekraftig utvikling, av hensyn til miljø og naturressurser.

I flere år har jeg også holdt en rekke foredrag om helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål der moderne arbeidsmiljø- og helseforskning påviser stadig mer stress og press i dagliglivet og i arbeidslivet.

Undersøkelser viser en utvikling der personer helt ned i 30- 35-årsalderen er preget av utbrenthet.

Alder gir perspektiv

At jeg har mine røtter i industrisamfunnet, er jeg sikker på er en fordel for å kunne forstå det som skjer i samfunnsutviklingen i dag. Jeg har levd med i utviklingen av det velferdssamfunnet som har vokst fram etter den siste krigen.

Dette gir meg og alle de andre som har opplevd det samme, et perspektiv på det som har skjedd som de som ikke har levd med i hele denne tida, ikke har på samme måte. Særlig gjelder dette for de som er helt historieløse, og dem er det dessverre altfor mange av.

Jeg hører stadig at «vi lever i en overgangstid». Det er så sant som det er sagt.

Vi står nå ved et tidsskille som er mer annerledes og mer dyptgripende en tidligere epokeoverganger. Først og fremst skyldes dette den teknologiske utviklingen og alle følgene av denne, nasjonalt så vel som internasjonalt.

Bortenfor velferdsstaten

For mange år siden holdt daværende statsminister Trygve Bratteli et foredrag som han kalte «Bortenfor velferdsstaten».

Det som hadde skjedd av materiell, sosial og teknologisk utvikling, hadde gått langt ut over de drømmer og ønsker han som ung politisk aktiv hadde hatt for et godt og rettferdig samfunn.

Etter fattig evne prøver jeg i foredrag i mange forskjellige forsamlinger og miljøer å stille det samme spørsmål: Hva kommer etter velferdssamfunnet - hva er bortenfor velferdssamfunnet - er det velferdssamfunn vi lever i i dag, en slags samfunnsmessig endestasjon - så å si politikkens endelige mål?

Thorbjørn Jagland har i boka si «Vår sårbare verden» skrevet at sosialdemokratiets framtidige oppgave må være å skape et «velvære- og opplevelsessamfunn» der det skal legges langt større vekt på miljøsaker og kulturspørsmål og -aktiviteter.

Det er en flott visjon som kan være en motkraft til et romlende forbrukersamfunn der menneskene i stadig sterkere grad blir preget av stress, press og utbrenthet.

Idétørke

Vi lever i ei tid med så å si total idétørke. Det bekymrer meg.

På det meget omtalte møtet i Oslo Journalistlag deltok også Per Edgar Kokkvoll, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Han sa i et av sine innlegg:

«Når presse og politikere erklærer ideologiene for døde og lar politikken abdisere, blir det politiske liv ikke bare mer «privat», men også eklere og giftigere enn noen gang, fordi aktørene først og fremst slåss for seg selv, for egeninteressene.»

Støttet.