Jens og Kjell Magne

Det mest uklare ved regjeringsskiftet i går er Kjell Magne Bondeviks framtid. Han har tatt på seg en oppgave som likner en miniutgave av samlingsprosjektet til John Lyng, men gjør det bare med halve hjertet. Den andre halvparten har han i Afrika. Det er godt nytt for statsminister Jens Stoltenberg, som håper på en «konstruktiv opposisjon».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen Stoltenbergs tidshorisont er stortingsvalget om halvannet år. Den rykker inn i regjeringskontorene med en klar vilje til makt, og dens mål er å fortsette ved makten med velgernes mandat. Norge har etter krigen hatt få regjeringsskifter i valgperioden, men to av regjeringene til Gro Harlem Brundtland ble dannet på denne måten. Det gikk etter hvert svært bra, men de vant likevel ikke valgene. Stoltenberg erkjente i går at også han må søke vekslende flertall, eller mer presist, kjøre slalåm, i Stortinget. Men han understreket at Arbeiderpartiets 65 representanter gir ham bedre muligheter til å danne flertall enn Bondevik hadde.

  • I Høyre, som bidro til denne regjeringsdannelsen ved å stå fast på sitt standpunkt i gasskraftsaken, var det en del av de taktiske vurderingene at det kunne være gunstig å påføre Stoltenberg styringsslitasje foran valget. Det verste ville være en uprøvd Stoltenberg båret fram av en forventningsbølge mot en Bondevik svekket av ensidig kosthold med kamel konstant på menyen. Samtidig regnet man med en ekstra bonus ved at Kjell Magne Bondevik ville trekke seg tilbake til bokskriving og planer for en rensende, internasjonal velgjørerkarriere som med tida kunne føre fram til en bispestol etter Stålsett-modellen.
  • I stedet utropte sentrum Kjell Magne Bondevik til sin statsministerkandidat også ved valget. Den første omtalen av prosjekt «sentrum» ga det et format som, minus Høyre, minnet om det store, borgerlige samlingsprosjektet som John Lyng så tålmodig bearbeidet og ledet gjennom Kings Bay-krisen og fram til seiersvalget i 1965. Visjonene for det sterke sentrum ble gjentatt seinest på Slottsbakken i går av Lars Sponheim, som lovet Stoltenberg en tøff miljøutfordring fra Venstre og at valgkampen er i gang.
  • Men Bondevik ter seg som om han bare er til låns for sentrum ved å spre usikkerhet om han lar seg nominere til Stortinget for neste periode. Ved avgangen virker det som han elsker å være statsminister og kan tenke seg akkurat det én gang til, men ellers har fått nok av politikken. Det gjør prosjekt «Samhold i Sentrum» mindre kraftfullt og troverdig, og bærer bud om at det var begynnelsen til slutten for Bondevik i norsk toppolitikk vi ble vitne til da han sa «Kom, nå går vi» til sine medarbeidere, og overlot statsministerens kontor til Jens Stoltenberg.
  • Det er god grunn til å tro at Stoltenberg regnet det som helt åpent hva som var best for Arbeiderpartiet og ham selv, enten å drive valgkamp fra posisjon eller i opposisjon. Det viser et trekk ved statsministeren som politiker at han tok et standpunkt til sak og lot utfallet av den bestemme. Nå er de teoretiske argumentene blitt til realiteter, og han har levert svennestykket som den første regjeringsdannelsen er for enhver statsminister. Det ble åpenbart godkjent av både opposisjon og såkalte observatører. Til og med Bellona-Hauge var fornøyd med valget av miljøvernminister Siri Bjerke som samarbeidet med Bellona både i Nikitin-saken og miljøprosjekter på Kola.
  • Det kan leses mye godt politisk håndverk ut av statsrådslisten og plasseringen av statssekretærer. Statsministeren sier at han er mindre opptatt av «overraskelser og fornyelse» enn av å skaffe seg og landet en regjering som kan levere politikk med kvalitet over tid. Og altså - vinne nytt mandat ved valget. Stoltenberg har ikke fått noen spesielt god start med meningsmålinger ned mot nivået da Thorbjørn Jagland trakk seg, demonstranter på Slottsbakken og avdekking av kraftig underbudsjettering både i kommuneøkonomien og helsesektoren. Men i motsetning til tvilen Bondevik skaper rundt sitt prosjekt, utstråler Stoltenberg at han står ved innledningen av sitt.