Jens starter råkjøret

Det er nå kampen virkelig starter i Arbeiderpartiet. Jens Stoltenberg tråkker gassen i bånn og kommer til å kjøre fletta av venstresiden i partiet. Thorbjørn Jagland trekker seg tilbake. Mye taler for at han går av på neste landsmøte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere momenter peker mot at partileder Thorbjørn Jagland overlater partiledervervet til Jens Stoltenberg på landsmøtet om to år. Da har Jagland sittet ti år som leder. Da har Jens Stoltenberg vært partiets frontfigur nærmere tre år. Enten som statsminister eller som parlamentarisk leder. Jagland fikk den oppreisning han lengtet etter på dette landsmøtet. I Ap-kretser er analysen at landsmøtet om to år er et passende tidspunkt for Jaglands avgang.

Blir sjefen

Thorbjørn Jagland sier til Dagbladet at han nå vil overlate mer til Jens Stoltenberg, og vil konsentrere om sin stadig mer omfattende jobb som utenriksminister.

- Når landsmøtet nå er i havn, og viktige vedtak er fattet, har jeg gjort mitt i denne prosessen. Det har ligget i kortene at det nå er Jens som skal være partiets frontfigur og utøve politikken fram mot valget. Jeg skal bidra til å legge opp en valgkamp med Jens i front. Det blir en ny fase, sier Jagland til Dagbladet.

Med landsmøtets vedtak rundt Statoil og moderniseringen sier Jagland at Stoltenberg har det politiske grunnlaget for et godt valg. Jagland mener han har «stått opp for Jens» og støttet ham, slik han lovet i vinter.

- I aller høyeste grad. Det vil jeg også gjøre framover. Jeg skal sørge for at partiet blir en god støttespiller for Jens ved å legge opp til gode prosesser. Det er noe jeg kan ganske godt. Men det er en mer intern jobb. Min rolle blir annerledes framover. Det har ligget i kortene at Jens nå skulle fram. Jeg tror Jens har et enormt potensial han kan utnytte når sakene er på plass, og han har et samlet parti i ryggen, sier Jagland.

Selv om alle landsmøtedelegatene i går ettermiddag «tok hverandre i handa og sang», vil det neppe herske frede og fordragelighet i partiet framover. Bare minutter etter at Landsmøtet i går vedtok enstemmige formuleringer rundt EU og Statoil, fikk vedtakene sprikende tolkning.

Kompromiss

- Vi gikk ikke på noe stort nederlag. Da vi så at vi var i mindretall, fikk vi til et kompromiss som ivaretar mye av det vi ønsket. Vi er ikke helt amatører heller. Vedtaket viser at det neppe blir aktuelt å notere Statoil på børs. Statens direkte eierskap (SDØE) skal i all hovedsak være i statlig eie. Det må bety at minst 90 prosent bør stå urørt, sier Oslo Ap's Trond Jensrud, selve opprørsgeneralen mot deprivatiseringen. Han lover at mange vil følge regjeringens behandling nøye.

Statsminister Jens Stoltenberg og olje- og energiminister Olav Akselsen har en helt annen tolkning av vedtaket.

- Er det riktig tolkning at Statoil ikke kan børsnoteres etter dette vedtaket?

- Nei, det kan jeg ikke se. Vedtaket er faktisk både klarere og tydeligere enn landsstyrets, fastslår statsminister Jens Stoltenberg.

Statoil-saken er bare en av mange saker som kommer til å splitte høyresiden og venstresiden i Arbeiderpartiet. Jens Stoltenberg har satt seg fore å modernisere partiet og Norge. Ingen andre i dette partiet harselerer så mye over tidligere «bakstreverske» standpunkter som partiet har hatt.

Startskudd

I går var det ikke vanskelig å se hvem som var mest glade for landsmøtets beslutninger. Det var partiledelsen og Jens Stoltenbergs medarbeidere på Statsministerens kontor.

Før landsmøtet var de kraftig tøylet av partiets «museumsvoktere» og partiets venstreside. Nå vant Jens og co. kampen og moderniseringsprosjektet skal gires opp.

<B>SKUMMELT:</B> Dette blir ikke første gang AUF-leder Eva Kristin Hansen vil oppleve at Jens Stoltenberg presser på for å modernisere partiet.
<B>PUST I BAKKEN:</B> Stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul, statsråd Trond Giske, statssekretær Britt Schultz, statsråd Grete Knudsen og partisekretær i Oslo, Trond Jensrud.