Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Jens Stoltenberg ble varslet av Grande Røys

Statsministeren kunnet ha grepet inn og stengt av Grubbegata før 22.juli.

STENGTE IKKE GRUBBEGATA: Regjeringen med Jens Stoltenberg i spissen får kritikk for ikke å ha stengt av Grubbegata i regjeringskvartalet. Det kunne ha forhindret 22.juli, fastslår kommisjonen ledet av Alexandra Bech Gjørv.
Foto: Erlend Aas / Scanpix .
STENGTE IKKE GRUBBEGATA: Regjeringen med Jens Stoltenberg i spissen får kritikk for ikke å ha stengt av Grubbegata i regjeringskvartalet. Det kunne ha forhindret 22.juli, fastslår kommisjonen ledet av Alexandra Bech Gjørv. Foto: Erlend Aas / Scanpix . Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likevel lot statsministeren Oslo bystyre behandle stengingen av Grubbegata som en ordinær reguleringssak.

I sin rapport gir kommisjonen regjeringen det glatte lag for at man ikke tok saken i egne hender da byrådet i Oslo avviste forslaget om å stenge av Grubbegata i regjeringskvartalet.

Kommisjonen har gått nøye til verks i det som framstår som en politiske farse på bakrommet om Grubbegata. Ikke minst kunne regjeringen sørget for at saken, som var en ordinær reguleringssak i kommunen, kunne fått en annen, og langt raskere, behandling. 

Kunne grepet inn
Kommisjonen lar det tydelig skinne igjennom at regjeringen kunne ha grepet inn i saken om Grubbegata, og sørget for at stengingen hadde vært på plass før.

Også Jens Stoltenberg personlig må ta sin del av ansvaret for at gata ikke ble stengt.

- For å få stengt en gate permanent kreves en omregulering av området. Det er den enkelte kommune som er reguleringsmyndighet. Der samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan imidlertid staten vedta en reguleringsplan, skriver kommisjonen.

- Det er forutsatt at denne muligheten først skal benyttes der det ikke kan ventes at den ordinære kommunale saksbehandlingen vil føre til et resultat som kan godtas av staten. Også at det tar for lang tid, kan, etter kommisjonens oppfatning, være et resultat staten ikke kan godta.

I tillegg kan en gate, om det foreligger en trussel, stenges med bruk at politiloven, skriver kommisjonen.

Sendte ut KESP
Allerede i 2007 ba fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) statsministeren om at saken ble prioritert opp til egen sak i underutvalget etter at byrådet i Oslo hadde avvist stenging, blant annet fordi byrådet fryktet at stenging kunne bli omstridt i Oslo by.

I stedet sendte statsminister Jens Stoltenberg regjeringens «ryddemann» Karl Eirik Schjøtt-Pedersen for å ta kontakt med sentrale politikere i Oslo og påvirke prosessen i håp å snu saken.

I notatet fra Grande Røys, som gikk til statsministeren, finansministeren og kommunal- og regionalministeren 29.august 2007, skriver Stoltenberg følgende påtegning 1.september:

- KESP følger opp. Det er ikke nødvendig med en sak om dette i underutvalget. Kan tas av KESP.

Varslet Stoltenberg
I notatet til statsministeren fra SVs statsråd varslet hun om konsekvensene av at gata ikke ble stengt.

- Da det ble klart at byrådet gikk imot stenging av gaten, forsto daværende statsråd i FAD, Grande Røys, at beslutningen om å stenge gaten for kjøretøytrafikk som regjeringen hadde «arvet» fra Bondevik II-regjeringen, kunne fortjene en egen politisk behandling i den nye regjeringen, skriver kommisjonen og siterer fra statsrådens notat:

«Reguleringsforslaget er nødvendig då konsekvensen av ei eksplosjonslast levert nærmare angitt stad i Grubbegata vil kunne bli katastrofal for verksemda i H-blokk, R4, S-blokk og Y-blokka. Dette er dokumentert gjennom simuleringar i regi av Forsvaret.»

Dette sitatet viser at hun som statsråd var klar over sikkerhetsrisikoen og utredningsarbeidet som ble startet opp før Stoltenberg-regjeringen overtok i 2005. Hun ba også statsministeren om å få orientere regjeringens underutvalg om sikkerhetsprosjektet. Men i stedet arbeidet Schjøtt-Pedersen, og også regjeringsråd Nina Frisak, i det skjulte med å påvirke Oslo bystyret.

Etter en rekke forsøk på å få byutviklingskomiteen og byrådet til å forstå alvoret i saken, endte komiteen opp med å avvise stengingen. Da hadde Frisak også fått politidirektør Ingelin Killengreen til å orientere for komiteen. Uten resultat.

Ble ikke stengt
Schøtt-Pedersen hadde deretter møter med ordfører Fabian Stang ved Statsministerens kontor om alvoret i saken. Etter dette åpnet bystyrets byutviklingskomite for å stenge gata. Men Ap i bystyret foreslo at det skulle stilles krav om bebyggelsesplan i stedet for utomhusplan, som et kompromissforslag. Disse formalitetene utsatte, etter kommisjonens mening, saken ytterligere.

Etter dette tok det lang tid før Fornyingsdepartementet fikk med seg utsettelsen og Statsbygg fikk sendt avgårde en ny bebyggelsesplan. Over i 2009 ble saken sendt tilbake for justeringer. Først i 2010, etter en langdryg prosess med blant annet en drøy høringsrunde, ble reguleringsvedtak endelig fattet.

Statlig regulering
Under statsministeren pressekonferanse i dag, sa Stoltenberg at «denne typen saker må behandles som en reguleringssak» i kommunen. Likevel ga han etter for kommisjonens innvendinger om at regjeringen ikke grep inn da han innrømmet at de kunne tatt i bruk statlig regulering.

- Vi hadde gjort dette på en annen måte, hadde vi visst hvor lang tid dette hadde tatt, sa statsministeren.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media