KRONVITNE: Gjermund Cappelen er påtalemyndighetens kronvitne. Han hevder Eirik Jensen mottok 500 kroner per kilo hasj som ble innført. Jensen nekter straffskyld. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KRONVITNE: Gjermund Cappelen er påtalemyndighetens kronvitne. Han hevder Eirik Jensen mottok 500 kroner per kilo hasj som ble innført. Jensen nekter straffskyld. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

Jensen-kollega: Cappelen fortalte om skitne politifolk før

Forteller også om blomsterspråk, hva han tror er Cappelens motiv og skryter uhemmet av Eirik Jensen som politimann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Eirik Jensen er en av to kolleger jeg ville vært villig til å legge livet mitt i hendene til.

Det sier Morten Glavin som tirsdag satt seg i vitneboksen i sal 250 i Oslo tingrett i saken mot hans tidligere kollega Eirik Jensen. Glavin jobbet med Eirik Jensen på URO-patruljen på 90-tallet, en patrulje som arbeidet på gateplan i sivil, og jobber mot misbrukermiljøer og forsøker å forhindre at folk faller inn i rusen. De to var makkere i perioder.

- Dette har sammenheng med ikke minst måten han jobbet på, sier Glavin om hvorfor han stolte såpass mye på Jensen.

- Politi stjal penger

Glavin forteller at han tidligere har hatt en ubehagelig episode med Gjermund Cappelen, som han møtte flere ganger sammen med Jensen.

Glavin forteller at han en gang spurte Cappelen om en sak, kalt Grav Gård-saken, som handlet om cirka 100 kilo hasj. Glavin hadde selv vært med på spaningen.

- Jeg mente da å huske at Thorud (Cappelen) var i periferien i den saken. Så jeg spurte ham rett ut: Hvilken rolle hadde han i den saken? Fra å ha en jovial stemning i bilen, ble Cappelen stille og mutt, jeg fikk beskjed om at ikke hadde noe med saken å gjøre i nevneverdig grad.

Deretter fortalte Cappelen ifølge Glavin om en kamerat som hadde opplevd at politiet underslo flere hundre tusen under et beslag i den aktuelle saken.

- Han hadde en kamerat som var involvert i den saken, som det var gjort ransaking hos, hvor Thorud hadde fått vite av personen at det under ransaking skal ha forsvunnet en million kroner. Det var i alle fall snakk om flere hundretusen i kontanter og det var en politimann som da skal ha tatt disse pengene, fordi de ikke fantes i noen beslagsrapport, forteller Glavin, som forklarer at han den gang, etter møtet, fortalte til Jensen at dette var oppspinn.

- Jeg var tilstede under den ransakingen, og jeg kan med stor grad av sannsynlighet si at ingen tok med seg noen kontanter, sier Glavin, som har vanskelig for å forstå motivet Cappelen har for å prate inn Jensen i saken.

Cappelens forsvarer, Benedict de Vibe, gjorde Glavin oppmerksom på at Cappelen ble tiltalt i saken, men ble frikjent.

Glavin støtter opp om at de ofte brukte såkalt blomsterspråk i kontakten med kilder, og at motivet fra Cappelen enten må være strafferabatt eller at Cappelen har inngått en avtale med gjengmiljøet i Oslo om å felle Jensen, for å bevare egen sikkerhet.

- Det er like plausible forklaringer som den vi snakker om her i retten i dag, sier Glavin, som sier at mange i gjengmiljøet har mistet friheten som følge av Jensens arbeid.

- Gikk langt

Etter at Jensen ble løslatt fra varetekt, ba Glavin spesifikt om å bli del av et team som skulle ivareta Jensens mentale helse og fysiske sikkerhet. Da bodde Jensen i ei hytte på Østlandet.

- Vi har også en bakgrunn sammen innefor undercover-virksomhet. Jeg har sett Eirik i aksjon, han har sett meg i aksjon. Vi stoler veldig på hverandre. Vi har vært ute i heftige og truende situasjoner som har vært løst på en forbilledlig måte. Jeg har aldri vært i tvil om at sikkerheten vil bli ivaretatt når jeg står skulder til skulder med Eirik, sier Glavin, som bruker lang tid på å rose Eirik Jensen for hans politiarbeid, noe som fører til at Jensen på tiltalebenken må tørke tårene.

Glavin beskriver Jensen som en politimann med langt større hjerte for de som havner «utpå», enn den vanlige politimann.

- Han gikk mange ekstra mil for å få personer ut av miljøer. Mange hadde fokus på bare å bygge straffesaker, fange folk og ta størst mulig beslag, få flest mulig i fengsel. Eirik hadde en helt annen dimensjon i arbeidet sitt så lenge vi arbeidet sammen. Jeg har ikke noe tro på at han er skrudd sammen annerledes i seinere tid, sier Glavin, som beskriver Jensen som et «svært empatisk følelsesmenneske».

- Han var en av de som ble lettest påvirket. Jeg var på sett og vis skrudd sammen på akkurat samme måte. Hovedfokus var ikke å fange flest, ettersom publikum ikke var påvirket av disse menneskene direkte, sier Glavin, som forklarer at Jensen var opptatt av å komme i kontakt med enkeltindivider med store sosiale problemer eller rusproblemer.

- Uomtvistelig integritet

Jensen ville også hjelpe personer som man ikke nødvendigvis forventet å få informasjon fra, ifølge Glavin.

Kristine Schilling fra Spesialenheten sier at Glavin beskrev Jensen i avhør som en polititjenestemann med stor intergritet og profesjonalitet.

- Integriteten er uomtvistelig. Den synes jeg har vært der bestandig. Så er det en del mulige ulikheter på hvordan man tilnærmer seg miljøer. Eirik gjorde det ved å ta de probleme miljøene hadde avlorlig. Da fikk han en helt unik relasjon til de han hadde med å gjøre, sier Glavin, som sier at han er en av få kolleger som lærte å kjenne Jensen som privatperson.

Glavin beskriver Jensen som en «svært sjenert type».

- I fleipete ordelag har han sikkert fått høre at han kunne fortone seg litt bøs, men det er nok av kolleger som ikke føler de blir sett i tilstrekkelig grad, men det synes jeg ikke man skal frykte. Noe varmere menneske enn Eirik Jensen har veldig få kolleger opplevd å ha, sier Glavin.

- Er man først inne i Eirik Jensens tillitssirkel, får man et helt annet inntrykk av hva som bor i personen og den dedikerte politimannen Eirik Jensen. Da vil de flomme over av omsorg, kreativitet og ukuelig optimisme i forhold til alt han driver med. Med tanke på personer som sliter med rusproblemer og andre familiære problem. Han vil hjelpe. Han er der, og han er på.

Kontakten med Cappelen

Glavin forteller at han møtte Gjermund Cappelen, som på 90-tallet het Thorud, flere ganger fra 1994 og framover i flere år fram til 1998. Glavin forteller at Cappelen var skeptisk da de møttes første gang.

- Han var ganske nervøs for å gi informasjon til feil personer. Det hadde nok også grunn til, sier Glavin, som beskriver Cappelen som prototypen på en politiet trodde skulle komme seg ut av en narkotikaavhengighet.

Jensen har også forklart at Cappelen til tider slet med alvorlige narkotikaproblemer. Det ble så ille at eks-politimannen dro sammen med ham til Spania på rehabilitering.

- Cappelen framsto som vært ressurssterk, i forhold til de vi var vant til å ha med å gjøre. Han var oppvakt, og han fortalte oss en god del om sin fortid konsekvent, om sin fortid som en del av et kriminelt miljø på Oslo vest, og en del om sine bravader også utenfor Norge.

- Han var en type som virket perfekt for oss for å ta imot hjelpen vi kunne tilby, men virket også å ha et skuespillertalent, en kynisme, en fandenivoldskhet i forhold til en del ting, som gjorde at han var velegnet til de tingene han eventuelt skulle gjøre, tilnærme seg enkeltindivider, sier Glavin, som samtidig beskriver han som paranoid og litt usikker.