LUKKET: På den fjerde dagen i ankesaken til Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Borgarting lagmannsrett starter retten for lukkede dører. Jensens forsvarer John Christian Elden forklarer hvorfor de mener at det er dumt. Reporter: Trym Mogen. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

Jensen om det hemmelige prosjektet: - Det er min historie, den har ingen hørt før

Eirik Jensen røper også nye detaljer rundt oppussingen av badet.

Eirik Jensen (61) startet sin frie forklaring for åpne dører etter lunsj. Her forteller han flere detaljer om det hemmelige prosjektet i politiet som han sier han har vært en del av fra 1998 til 2011.

Prosjektet var så hemmelig at selv ikke rettens aktører fikk vite om innholdet i det i tingrettssaken. Jensens forsvarere har ikke selv fått innsyn etter at domstolen i fjor hemmelighetsstemplet all informasjon om prosjektet.

- På grunn av dette prosjektets karakter, og ansvaret for folk, fra 1998 til 2011, har jeg levd et liv på politihuset som ingen vet noe om. Dette medførte at jeg lagde hemmelige fluktplaner, jeg hadde hemmelige møtepunkter og kodeplasser, og jeg var redd for kontraspaning, sa Jensen i retten i fjor.

I RETTEN: Eirik Jensen forteller om det hemmelige prosjektet i retten fredag. Men detaljtene forklares bak lukkede dører. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
I RETTEN: Eirik Jensen forteller om det hemmelige prosjektet i retten fredag. Men detaljtene forklares bak lukkede dører. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

I retten i dag sier han:

- Nå er det jeg som tar bladet fra munnen, forteller det som skjedde for første gang. Det er min historie, den har ingen hørt før, sier Jensen.

Han forteller videre at det nasjonale prosjektet inneholder bruk av kriminelle.

- I dette tilfellet er det selvfølgelig helt legitimt å behandle kriminelle fordi gevinsten gir et fortrinn. Velsignelsen kom fra toppen. Det ga oss innblikk i konflikter og mulige voldelige situasjoner som gjør at politiet kan forebygge og gripe inn, sier Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krangelen med sjefen

I 2011 skjedde det imidlertid noe som gjorde at Jensen og makkeren hans vurderte det dithen at det sto om livet for de som var involvert, men han vil ikke si noe mer om hva som skjedde.

Jensen havnet på denne tida i en bitter krangel med sin daværende sjef Einar Aas. Jensen omtaler det som at de «barket sammen», blant annet fordi Aas ville legge ned gjengprosjektet.

- For oss ble dette en skikkelig smell og etter det ble det vanskelig å jobbe på seksjonen. Det som skjedde var at jeg brukte noen tydelige ord der inne, på kontoret. Konsekvensene av å være så direkte hadde en pris. Det betydde at jeg måtte finne på noe annet å gjøre. Jeg hadde utfordret min øverste leder. For meg var det verdt det for dette var hans ansvar. Konsekvensene var at jeg sleit i en lang periode, men jeg ga ikke opp, sier Jensen.

Han forteller videre om en operasjon ved navn «Balsam», som tok dem til flere land og de hadde tett samarbeid med tollvesenet.

- Sånn jobber vi. Vi som har informanter, hensikten er å få noe ut i form av straffesaker, forebyggende eller rent opplysende. I «Balsam» var vår info underbygget av andre opplysninger, og vi startet operasjonen på bakgrunn av det. Denne saken gikk ganske lenge.

- Noen skal ta rotta på deg

Jensen forteller også om en sak mot ham som ble henlagt av Spesialenheten i 2009. Det var Jensens eks-kone som hadde tipset Spesialenheten om Jensens omgang med kriminelle.

- Plutselig en dag kommer en kriminell person til meg via vakta på jobb. Det var en fra Tveita-gjengen. Han forteller at det er noen som skal ta rotta på meg. Og det kommer til å bli en del skriverier om det, sier Jensen.

Anmeldelsen mot ham kom 24. april 2008, og ble først henlagt 30. mars 2009. Da ble den henlagt som intet straffbart forhold ansees bevist.

Men før det hadde saken allerede vært ute i offentligheten.

- Det gikk ikke lang tid før det var en helside i VG, som omhandlet meg og min omgang med kriminelle. Klart at det er ikke morsomt. Du blir eksponert, sier Jensen, og understreker igjen at saken mot ham ble henlagt.

Skuddene på Aker Brygge

Jensen forteller også om en av de mest omtalte politiinnsatsene i Norge i nyere tid. Det var mot gjengmiljøene etter skytingen på Aker brygge i 2006.

- Vi var på MC-tur da det smalt og dro hjem. Da var det rimelig kaotisk. Jeg ble kalt inn til sjefen min og fikk beskjed om at jeg hadde fått ny jobb. Da ble jeg revet over fra en bedagelig jobb som avdelingssjef tilbake til virkeligheten, sier Jensen.

Gjengprosjektet / X-ray, der Jensen var sjef, ble iverksatt. Gruppa skulle fotfølge, etterforske og samtidig ha dialog med de kriminelle gjengmiljøene i Oslo-området.

Da prosjektet var et år gammel, var Jensen med på en pressekonferanse hvor det ble vist fram et knippe av totalt 55 ulovlige våpen

- Skal du drive med gjenger kan du ikke bare være knokkelsoldat, sier Jensen.

KNUSTE GJENGER: Eirik Jensen ledet gjengprosjektet X-ray. Da prosjektet var et år gammelt, stilte Jensen opp på denne pressekonferansen hvor det ble vist fram et knippe av totalt 55 ulovlige våpen. Videoen er fra 2007. Video: NTB Scanpix Vis mer

Han ledet i perioden også «Operasjon Nemesis», hvor fem brødre i Rasool-familien til slutt ble dømt etter mafiaparagrafen og måtte sone flere år i fengsel. Verdier for over 17 millioner ble inndratt.

I perioder har Jensen vært regnet som Politi-Norges mest truede mann, og var spesielt forhatt i gjengmiljøene på grunn av jobben sin.

- Ingen skulle vite om det, var en lukket etterforskning. Det tok tid, men det var verdt det, sier Jensen om «Operasjon Nemesis».

Det omstridte badet

Jensen gikk også inn på en sentral del av tiltalen mot ham, nemlig oppussingen av badet på gården på Fenstad, som han kjøpte med sin daværende samboer i 2005.

Spesialenheten mener Cappelen har betalt for oppussingen som en korrupsjonshandling. Jensen ble også dømt for det i Oslo tingrett.

- Det var masse jobb med det. I den forbindelse var jeg så - vil ikke si dum - men uansett spurte jeg Cappelen om han kjente noen som var handy, rimelige og tilgjengelige. Da var det slik at Cappelen var ferdig med et oppussingsprosjekt og visste om et drivjern av en kar, og jeg fikk nummeret til fyren av Cappelen. Det som skjedde var at jeg var nysgjerrig på hvem dette var og ringte han opp.

Ifølge Jensen møtte han håndverkeren, som var dansk, på en flisbutikk. Der handlet de fliser, som Jensen sier han og samboeren betalte for.

Det ble i tingretten kjent at snekkeren Cappelen hadde anbefalt, kom med tilbud på 120 000 kroner for total bygging av badet. Fakturaen kom aldri, og snekkeren døde i 2012.

- Det ble noen uoverensstemmelser i forbindelse med badet og kompetansen hans. Han var ikke like god til å legge fliser, og jeg hadde dermed ikke mer med ham å gjøre.

Kontaktet Cappelen

Han forklarer i retten i dag, som han gjorde i Oslo tingrett i fjor, at han ikke fikk tak i snekkeren. Han fikk da spørsmål fra aktoratet om han prøvde å nå ham via Cappelen, noe Jensen sa han ikke kunne huske.

I dag sier han noe annet.

- Jeg ba Cappelen få tak i snekkeren for at vi skulle ha rørleggerkvitteringene. Det skulle jeg antakelig ikke gjort. Etter hvert dukket Cappelen opp med kvitteringene, som jeg ga direkte til samboeren min som la det i mappa. Jeg vet ikke hvor Cappelen hentet kvitteringene. Dette er i utgangspunktet min forklaring på det som skjedde der oppe, sier Jensen i dag.

Badet kommer til å bli meget bredt omtalt i løpet av rettssaken, som er berammet til 1. februar 2019.

FØRSTE DAG: - Man blir preget av stunden, sier Eirik Jensen på vei inn i rettssalen før ankesakens første dag. Reporter: Sindre Meldalen / Video: Nina Hansen Vis mer