REAGERTE PÅ AVHØRENE: Eirik Jensen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
REAGERTE PÅ AVHØRENE: Eirik Jensen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Jensen ville klage på Spesialenheten-avhørene. - Det er et lukka system

Eirik Jensen ønsket å klage på avhørene i Spesialenheten, men mener det i realiteten ikke er noen klageadgang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mandag ble det kjent at Eirik Jensen er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til grov narkotikaforbrytelse. Han risikerer lovens strengest straff.

Tiltaleavgjørelsen ble tatt av Riksadvokaten, som landet på samme konklusjon som Spesialenheten for politisaker. Mandag sa Jensen at han ikke har tillit til Spesialenheten. En av hovedårsaken til det er måten avhørene av ham ble gjennomført på.

En og en SMS Jensen nektet en lang periode å la seg avhøre i det hele tatt, fordi han ikke fikk innsyn i dokumentene i saken.

- Jeg ble bedt om å kommentere enkeltstående SMS-er fra flere år tilbake, uten mulighet til å huske hvilken sammenheng de ble sendt i, sier Jensen til Dagbladet.

Spesialenheten mener SMS-er som  «kontoret er tynt bemannet» og «det er meldt knallvær» var kodede meldinger til nå hasjdømte Gjermund Cappelen, som ga ham informasjon om han var i myndighetenes søkelys og om politiets arbeids- og ressurssituasjon, som de mener var viktig for ham.

ASSISTERENDE SJEF I SPESIALENHETEN: Guro Glærum Kleppe. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
ASSISTERENDE SJEF I SPESIALENHETEN: Guro Glærum Kleppe. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Jensen har forklart at SMS-ene var en del av Jensen og Cappelens informantforhold, og at kodene var ment for å beskytte Cappelen når han for eksempel møtte kjente kriminelle.

- Mangler klagemulighet Den tidligere politilederen mener Spesialenheten ikke har tilstrekkelig kompetanse om arbeidsfeltet hans, og at han forsøkte å klage på det, men at det i realiteten ikke var mulig.

- Jeg har hatt mange innsigelser på hvordan avhørene har blitt gjennomført. Men det er ingen klageinstans på det som skjer i Spesialenheten. Det er et lukka system. Det tror jeg alle som har vært etterforsket av dem har følt. Hvem skulle jeg klage til?

Guro Glærum Kleppe, assisterende sjef i Spesialenheten for politisaker, skriver i en e-post til Dagbladet at de er en «to-nivå organisasjon med etterforskingsavdelinger underlagt et sjefsledd».

- Klager på arbeid som utføres ved etterforskingsavdelingene kan rettes til sjefen for Spesialenheten eller til Riksadvokaten, som er faglig overordnet Spesialenheten. Vi har erfaring med å håndtere klager som framsettes under en etterforsking, skriver Kleppe.

Det var Riksadvokaten som tok den endelige påtaleavgjørelsen i saken. Jensen sier til Dagbladet at han hadde «håpet at Riksadvokaten som objektiv part ville se på saken det med nye øyne».

- Men de ser ut til å ha tatt Spesialenhetens framstilling for god fisk, sier Jensen.

- Det er ingen nøytral instans man kan gå til, som kan sjekke om det som gjøres er bra nok. Det er bukken og havresekken, sier han.

Mandag sa Jensen til Dagbladet at han alltid har hatt tro på systemet og at han trodde han ville bli renvasket, men at han nå ikke lenger har tiltro til det.

- Avhørene tråd med regelverket Kleppe i Spesialenheten skriver at at alle avhørene av Jensen ble gjennomført i tråd med påtaleinstruksens regler, og at avhørene er dokumentert i form av lydopptak og senere protokollert og fremlagt for Jensen for gjennomlesning og godkjenning.

- Forsvarer har vært til stede ved avhør og ved gjennomlesing. Det var ønskelig fra Spesialenheten å dokumentere avhørene ved videoopptak, noe Jensen ikke ønsket, skriver Kleppe.

- Etter at siktelsen mot Jensen ble utvidet den 15. oktober 2014 var han ikke villig til å forklare seg. Han ble gitt fullt innsyn i alle sakens dokumenter 9. mars 2015 og stilte deretter i avhør 17.juni 2015, skriver hun.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram