Jensens justis

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det enkle er ikke alltid det beste. I hvert fall ikke når selgeren heter Siv Jensen og er formann i Fremskrittspartiet. Jensens favorittfiende er mulla Krekar som etter dom i høyesterett er å betrakte som en fare for rikets sikkerhet. Det betyr at vedtaket om utvisning er gyldig og at Krekar kan returneres til sitt hjemland Irak. Jensen er bare måtelig imponert over at rettsvesenet etter en lang og kronglete vei har kommet til denne konklusjonen. Hun krever at mulla Krekar interneres uten lov og dom og på ubestemt tid.

Denne forakten for rettsstaten er dessverre ikke en glipp i et opphetet øyeblikk. Siv Jensens uttalelser om internering følges opp av partiets innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen. Han krever lukket forvaring og sier til NTB at "hensynet til norsk sikkerhet må gå foran akademiske problemstillinger i internasjonale konvensjoner". Dette er både enkel og klar tale. Fremskrittspartiet mener det er greit å sette til side selve grunnsteinen i rettsstaten når politiske forhold taler for det. For å si det forsiktig: Her har partiet mange historiske forbilder. Mange nålevende også.

Det er blitt noe hardt og uforsonlig over Siv Jensen etter at hun tok over som leder i FrP. På et vis er hun nå en slags Carl I. Hagen med konsekvens. Hun mangler Hagens myke sider, dvs. den situasjonsbestemte romsligheten, den gjennomtenkte unøyaktigheten og det menneskelige slingringsmonnet. Siv Jensen er ideolog der Carl I. Hagen bare var profesjonell opportunist. Trolig er det derfor at Jensen ikke blunker når hun krever at rettssikkerheten avskaffes.

Det interessante er at høyesteretts avgjørelse går i helt motsatt retning. Den er en knyttneve mot statens rett til suverent å avgjøre hva som er en fare for rikets sikkerhet. Høyesterett fastslår at slike spørsmål skal kunne prøves for domstolene. FrP er helt i utakt med norske, demokratiske tradisjoner.