Jentejazz? Ja takk!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jazzen og dens mytologi er full av menn. Gjennom det swingende århundret er det i overveldende grad menn som har spilt og komponert musikken, drevet klubber og konsertsteder og nedtegnet jazzhistorien i aviser, magasiner og bøker. Unntakene har vært kvinnelige sangere - som til gjengjeld har gått sine mannlige kolleger en høy gang - samt et knippe instrumentalister/bandledere, noen mer kuriøse konstellasjoner og en og annen markant ikke-musiker, som eksempelvis vår egen Randi Hultin.

  • Mye taler imidlertid for at jazzens dager som «mannegreie» er i ferd med å renne ut med århundret. Mest påtakelig er det at unge, musikkutdannede kvinnelige instrumentalister gjør seg sterkere og sterkere gjeldende, med en instrumentbeherskelse og kreativitet fullt på høyde med jevnaldrende menns. Nok et signal om dette ble nylig avlevert med fynd og klem da jentebandet Jazz 2000 inviterte til «åpen øvelse», typisk nok på musikkstudentenes hjemmebane ved Universitetet i Oslo.
  • Jazz 2000 teller 18 i alt, utgjør en modifisert storbandbesetning og kommer fra hele landet. Å samle alle til weekendøvelse i hovedstaden er for dyrt til at det lar seg gjennomføre ofte, men saksofonist Kari Rolland, kjent fra organisasjonssiden i norsk jazzliv, uttrykte håp om at støttepengene iallfall vil gi nok øvingstid til at Jazz 2000 kan gi lyd fra seg på noen klubbscener kommende høst. «Vi er kommet så langt at vi er enige om at vi både kan og vil spille sammen,» sa hun, og refererte bandets målsetning: Å synliggjøre kvinnelige komponister, arrangører og musikere gjennom å spille bra.
  • Vi skal merke oss det siste. Her kommer et rent jenteband, i seg selv en konstruksjon, men uten å flagge «feminine verdier» eller liknende slagord. Derimot slår det fast at bandets hensikt skal oppnås gjennom en eneste ting: Å spille bra.

Og det gjør faktisk Jazz 2000, allerede. Et par standarder, «There Is No Greater Love» og «Stella By Starlight», avslørte habilt, om ikke oppsiktsvekkende storbandnivå, men det var i originalkomposisjoner av Rolland og saksofonist Mathilde G. Viddal at vi hørte kimen til noe som for alvor kan bli en spennende tilvekst i den blomstrende norske ungjazz-floraen. Måtte Jazz 2000 få midler til et liv bortenfor tusenårsskiftet.