-  Jentene bør sterilisere seg

Flere psykisk utviklingshemmede bør sterilisere seg. Stort sett kan de ikke ta vare på barn, sier psykolog Willy-Tore Mørch.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les Magnus styrte hjemme da han var tre år

Dagbladet brakte lørdag historien om Magnus, som lenge bodde hos sine foreldre som var psykisk utviklingshemmede. Magnus måtte overta styringen hjemme da han var tre år. Jo eldre han ble, dess mer ansvar måtte han ta.

Da han var ni år, gikk det ikke lenger. Barnevernet måtte ta ham ut av hjemmet.

Barnepsykolog Willy-Tore Mørch understreker at det ikke er noen automatikk i slike saker: Foreldre kan ha omsorgsevne selv om begge er psykisk utviklingshemmet.

-  Men det er en rimelig stor risiko for at den er svekket.

Mørch deltok i den eneste landsomfattende undersøkelsen av psykisk utviklingshemmede som foreldre i Norge på 90-tallet.

Funnene var ikke positive.

-  Nesten halvparten av barna som bodde hos sine utviklingshemmede foreldre, hadde selv lærehemninger. Vi vet ikke hvor mye som skyldes arv, og hvor mye miljøet må ta skylden for. Uansett er tallet langt høyere enn i resten av befolkningen, sier Mørch.

 INNGREP:  Barnepsykolog Willy-Tore Mørch mener at unge jenter som er psykisk utviklingshemmede kan spare seg for mange sorger hvis de lar seg steriliserere. Foto: Linus Meyer
INNGREP: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch mener at unge jenter som er psykisk utviklingshemmede kan spare seg for mange sorger hvis de lar seg steriliserere. Foto: Linus Meyer Vis mer

Som ei dokke

Mørch har vært sakkyndig i mange rettssaker mellom barnevernet og biologiske foreldre. Han synes stort sett psykisk utviklingshemmede ikke kan ta vare på barn.

-  Det ser ofte ut som om de kan det. De tar vare på et spedbarn på samme måte som man passer ei dokke, men har ofte ikke nok sensitivitet i forhold til barnets behov, sier Mørch.

Når barnet gråter, kan det skyldes at det er sultent, trøtt, har våt bleie eller er redd. Barnet trenger ulik type oppmerksomhet, men psykisk utviklingshemmede klarer ikke alltid å skille mellom hva som er riktig eller galt, sier han.

-  Når barnet ikke får riktig svar, slutter det å gi signaler, og da kan det i verste fall bli apatisk. Når foreldre ikke reagerer på sosiale henvendelser fra barnet, forstyrres tilknytningen til foreldrene, og det kan føre til at barnet får store problemer seinere i livet, sier Mørch.

Når barnet blir eldre, og kommer i trassalderen, får foreldrene ofte problemer.

-  Foreldrene blir ofte overrasket når barna ikke er lydige, og de reagerer ofte som barn tilbake. De vet ikke hvordan de skal sette grenser og tyr ofte til straff.

Skolealder er også vanskelig.

-  Hvis barna ikke er utviklingshemmede selv, går de tidlig forbi foreldrene sine i intellektuell kapasitet. De får ikke tilfredsstilt sitt behov for kunnskap og hjelp til lekser hjemme, og da blir ikke mor og far den trygge basen de skal være.

Sterilisering

Undersøkelsen viser at nettverket rundt familien er veldig viktig, og i familier hvor bare den ene er utviklingshemmet, eller hvor barna også lever med besteforeldre, blir barna ofte værende i hjemmet.

-  Barna trenger voksne. Fins det et godt nettverk, kan det gå bra.
 

Men mange i denne gruppen som fratas omsorgen for barn.

-  Jeg skulle ønske flere unge, psykisk utviklingshemmede jenter ville sterilisere seg. Det er et mindre traume å foreta en slik operasjon enn det er å miste omsorgen for et barn, sier Mørch.

Det kreves samtykke for å sterilisere noen her i landet.

Mørch mener foreldrene til utviklingshemmede bør snakke med barna sine om slike inngrep.

-  Ei ung, utviklingshemmet jente har rett til et seksualliv, og når hun vokser til, bør foreldrene hennes argumentere slik at de sørger for at hun steriliserer seg. Det vil spare henne for mange sorger, mener Mørch.