Jentene til W

I Washington er det gode tider for trofaste kvinner som står president Bush nær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

PÅ SORIA MORIA skal man nå vokte seg vel for å snakke om jentene til Jens. Det dreier seg faktisk om to partiledere. Så langt har ingen klistret merkelappen fru Halvorsen og fru Haga på dem. Det er en annen velkjent hersketeknikk i politikkens verden. Men bare vent. Frue-tittelen dukker nok opp i en opphetet debatt når Halvorsen og Haga har fått sine taburetter i den nye regjeringen.

I AMERIKANSK politikk vekker kvinnenes frammarsj helt andre bekymringer i den liberale pressen. President George W. Bush har åpenbart sans for å gi kvinner posisjoner. Tilsynelatende er han langt mer kvinne-vennlig enn de fleste av sine forgjengere i Det hvite hus. Og jentene til presidenten, beklager uttrykket, har både utdanning og bein i nesa. Men de har en farlig ting felles, antyder den spissformulerte kommentatoren Maureen Dowd i New York Times. De dyrker presidenten og gir ham en følelse av å være enestående. Og de er alltid tilgjengelige når det måtte passe verdens mektigste mann. Slikt gir forfremmelser.

DEN HØYT utdannende Condoleezza Rice er kanskje ikke bare en tjenende ånd, men amerikanske yrkeskvinner er ikke helt sikre på om den arbeidsnarkomane ungkarskvinnen er et ideal. Hun gir presidenten råd. Hun trener sammen med ham, ferierer sammen med ham og diskuterer sport med ham. Det eneste førstedame Laura har alene med mannen er ektesenga. Det har resultert i jobben som utenriksminister, mener flere kritikere enn Dowd.

DEN IKKE akkurat så diplomatiske valgkamplederen og taleskriveren til Bush, Karen Hughes, har også brukt mesteparten av døgnet til å puse opp presidenten ego. Nå sitter hun som en av lederne i et departement som skal sørge for såkalt «public diplomacy»; en stilling som skal sørge for at amerikanere fra alle kulturer, særlig de med en «skummel» religion som islam, skal forstå at Bush er deres mann.

SISTE KVINNE ut heter Harriet Miers. Juristen, som aldri har vært dommer, er nå nominert til stillingen som høyesterettsdommer i den mektige føderale amerikanske høyesteretten. Der sitter dommerne til de dør. Og avgjørelsene høyesterett tar, kan ikke rokkes ved av presidenten eller Kongressen. Akkurat som Rice og Hughes har Miers satt av døgnet til Bush i en rekke år. Det gjorde hun da Bush var guvernør i Texas, da juristene tok over presidentvalget i 2000, og som rådgiver i Det hvite hus det siste året. Dessuten er hun såkalt gjenfødt kristen, Born Again Christian, akkurat som presidenten. De kommende kongresshøringene av Miers kan bli høyst merkverdige fordi hun nesten ikke har etterlatt seg spor om hva hun står for i viktige saker som for eksempel selvbestemt abort.Jentene til Jens står stødigere på egne bein. Det gjør gutten til Kristin og Åslaug også.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer