DRAPSFORSØK: Seks personer fra samme familie ble i september siktet i forbindelse med drapsforsøk på en 18 år gammel kvinne på Greverud i Oppegård. Politiets teori er at det var et æresrelatert drapsforsøk. Politiet i Oslo tror det er et langt flere jenter som ikke får leve livene sine de ønsker, enn det vi vet om. Oppegård-saken er det Øst politidistrikt som etterforsker. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DRAPSFORSØK: Seks personer fra samme familie ble i september siktet i forbindelse med drapsforsøk på en 18 år gammel kvinne på Greverud i Oppegård. Politiets teori er at det var et æresrelatert drapsforsøk. Politiet i Oslo tror det er et langt flere jenter som ikke får leve livene sine de ønsker, enn det vi vet om. Oppegård-saken er det Øst politidistrikt som etterforsker. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Politiet slår alarm om æreskultur

Jenter blir innelåst, overvåket og truet på livet: - Det er bare toppen av isfjellet

Langt flere jenter enn vi tror, lever under en sterk sosial kontroll av familien sin. I verste fall må de bøte med livet. Det ser politiet i Oslo svært alvorlig på.

(Dagbladet): De får ikke gå ut av hjemmet etter skoletid. Å være med venner på fritida er uaktuelt. Heller ikke å delta i bursdager eller bli med på leirskole er lov. Går de i for trange klær, kan de bli låst inn på rommet i timevis. Har de guttevenner eller snakker med den mannlige læreren om leksene på Facebook, kan de bli straffet.

Lever ikke jentene opp til kulturen i familien, kan de i verste fall bli truet på livet eller bli drept.

Slik er hverdagen til langt flere jenter enn det vi er klar over, tror politiet.

Isfjellet

Så langt i år har Oslo-politiet ved Stovner-politistasjon behandlet ca. 70 henvendelser som knytter seg til æresproblematikk. Alle disse sakene er knyttet til at jenter og gutter nektes å leve livet sitt slik andre jevnaldrende kan. I de fleste sakene er grunnen til foreldrenes alvorlige begrensning av den unges frihet frykt for brudd på æreskodeksen. Det er kvinnene familien som holder familien ærbare. Kvinner bærer skammen, og mennene eier æren.

Henvendelsene kommer gjerne fra Røde Kors' krisetelefon, krisesentre, rådgivere ved skolene og kompetanseteam for tvangsekteskap. En del av disse sakene blir etterforsket som straffbar vold i nære relasjoner. I andre situasjoner jobber politiet bare forebyggende, gjennom å iverksette ulike beskyttelsestiltak.

Politiet tror de så vidt har skrapet bort i overflaten i antall saker som handler om ære, hevn og vold.

- Jeg tror dette bare er toppen av isfjellet. Det er nok langt flere jenter som har det sånn enn som vi er klar over. Derfor mener jeg at informasjon og dialog med ulike innvandrermiljø er utrolig viktig. Vi er nødt til å fortelle dem at denne utviklingen ikke er noe vi ønsker, sier John Roger Lund, sjef for Enhet Øst til Dagbladet.

POLITI: Leder av «Prosjekt November» Hanne Finanger (t.v.) og hennes kolleger Camilla Heidahl, Gro Aasen, Cathrine Lise Saroea, Eldbjørg Sandmark Håseth og Rolf Krokene. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Kode 6

I 2016 startet «Prosjekt November» opp. Det er et tverrfaglig, 3-årig pilotprosjekt opprettet av Justisdepartementet. Prosjektet holder til på Stovner politistasjon og jobber med forebygging, sikkerhet og oppfølging i saker som omhandler alle typer vold i nære relasjoner til knyttet bydelene i Oslo øst. Prosjektet jobber tett med politistasjonens etterforskere og øvrige familievoldsanalytikere.

Sammen med kollegene Camilla Heidahl, Gro Aasen, Cathrine Lise Saroea, Eldbjørg Sandmark Håseth og Rolf Krokene jobber lederen av prosjektet Hanne Finanger blant annet med å sikre at unge jenter som kontakter dem skal få leve det livet de ønsker. Også gutter - men det er langt flere jenter som kontakter dem.

For noen jenter er livet så tøft på hjemmebane, at de må bryte med egen familie og må bo på hemmelig adresse. Det politiet kaller kode 6.

Derfor har prosjektet egne ansatte som gjør risikoanalyser, har psykologer og iverksetter beskyttelsestiltak hvor etablering på hemmelig adresse kan være et nødvendig tiltak. En av de politifaglige er også spesialist på æresrelatert vold.

- I noen kulturer er det vanlig å gi barna større frihet når de er små, sett i forhold til hva vi er vant med i Norge. Når barna er små, kan de ha større frihet knyttet til det å få være ute blant venner og delta i fritidsaktiviteter. Så blir kontrollen strengere når de nærmer seg puberteten, særlig for jentene, sier Hanne Finanger og fortsetter:

- At jenter ikke får gå på fotballtrening, synes vi er trist, men det er ikke en straffbar handling, det er ikke først og fremst politiets arbeid å gjøre noe med. Det er når situasjonen blir verre, som at foreldrene kommer med trusler eller bruker vold og fratar friheten til barna, at barnevernet og politiet kommer inn.

Sosial utstøtelse

Kollegene sitter på et møterom på Stovner politistasjon. Foran en tapetvegg med bjørketrær, forteller de om en jente de jobbet med tidligere i år. En ung jente tok kontakt med dem fordi moren hennes ikke aksepterte handlingene til jenta: At hun hadde fått seg kjæreste. Hjemme en kveld tok mor kvelertak på dattera si for å markere hva hun aksepterer eller ikke. Jenta havnet på krisesenteret. Dette er bare én av mange eksempler på jenter som blir kontrollert.

I mange av kulturene det snakkes om ære, er det innvandrerfamilier som har tatt med seg de sterke tradisjonene fra hjemlandene. Likevel er religion irrelevant i slike saker, for både kristne, katolikker og muslimer kan ha slike tradisjoner.

Dersom en jente har blitt gravid, er det ikke lenger mulig å skjule hva hun har gjort. Da er æren tapt. For å gjenopprette den, er det i hovedsak to måter det skjer på: At man tar livet av jenta eller hun sendes bort i eksil og får aldri ha kontakt med familien igjen. For eksempel ble en 18 år gammel jente forsøkt drept i Oppegård i september. Én av teoriene til politiet er at det er snakk om æresvold. Dette er en sak som Øst politidistrikt etterforsker.

Det som er vanligst i Norge er sosial utstøtelse. Å true med sosial utstøtelse regnes som rettsstridig atferd.

Trusler

Prosjekt November tilpasser oppfølgingen av den unge og familien etter den enkeltes behov og sikkerhetssituasjonen. De forteller at de lykkes som regel med å ivareta den unge, og styrke personen til å kreve sin rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. De forteller også at de ser en positiv effekt i forhold til yngre søsken og familien. Deres utgangspunkt er at alle foreldre vil deres barn vel. I sakene står familiene ofte i et krysspress mellom to forskjellige kulturer, hvor ofte kulturelle forventninger og tradisjoner fra opprinnelseslandet står sterkest.

- Vi klarer ikke nødvendigvis å endre en families holdning til tradisjoner som strider mot menneskerettighetene, men får tilbakemelding i mange av våre saker at det blir så mye styr for familien når politiet kobles inn at de får en tankevekker. Det kan gå utover familiens ære at omgangskretsen får vite at politiet er inn i bildet. De unge vi følger opp opplever at familien deres tenker seg godt om før de presser yngre søsken til å inngå ufrivillige ekteskap, sier politioverbetjent Cathrine Lise Saroea.

KONTROLL: Hanne Finanger leder «Prosjekt November». Hun forteller om jenter som ikke får lov til å ha egen e-postadresse og om foreldre som krever å lese tekstmeldingene døtrene får. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

De verste truslene jentene må leve med, er at de skal drepes, eller at familiemedlemmer i hjemlandet må bøte med livet. Men sistnevnte har ikke politiet i Norge myndighet til å passe på.

Politiet mener at de som jobber med barn og unge må bli enda flinkere til å fange opp tegn og indikasjoner på tvang og sosial kontroll, før det havner hos politiet. Prosjektet ønsker imidlertid å framheve at man i Oslo er heldig som har flere instanser med høy kompetanse som jobber tett med politiet i de mest alvorlige sakene.

Samtaler

Som resten av politiet på Stovner, bruker «Prosjekt November» en del tid på utadrettet forebyggende arbeid i form av informasjon og opplæring knyttet til vold i nære relasjoner og æresrelatert voldsproblematikk. Fokuset i dette arbeidet er å spre kunnskap om voldsutsattes rettigheter slik at de kan bli i stand til å søke hjelp, dersom de trenger det.

Ansatte ved prosjektet opplever i samtalegrupper med innvandrerkvinner at det fortsatt er stort behov for å snakke mer om hva vold er, som at ufrivillig sex i et ekteskap er straffbart, og at vold i oppdragelse av barn ikke er lov i Norge. De opplever også at de må bryte ned begrepet vold, og snakke konkret om handlingene som gjøres. De sprer informasjon om grunnleggende menneskerettigheter, norske lover og mulige beskyttelsestiltak. I møte med disse kvinnene ser ansatte ved prosjektet at tvangsgifte og arrangert ekteskap fortsatt er «normalen».

- Varsellampene må lyse hos lærerne når jenter med foreldre som har tett tilknytning til områder med kjent forekomst av æresrelatert vold blir borte fra undervisning i to, tre år uten forvarsel. Vi ser mange tilfeller der opphold i opprinnelsesland har formålet å lære den unge «sin plass» i et patriarkalsk hierarki, hvor de blir utsatt for streng kontroll, vold og kanskje lovet bort til en framtidig ektefelle i hjemlandet. Man bør bli bekymret når en families behov for kontroll over en jente blir så omfattende at hun ikke får være med på å obligatorisk leirskole, sier Cathrine Lise Saroea.

- Eller at helsesøstera må reagere dersom hun oppfatter at mor ikke får lov til å gå på norskundervisning av mannen sin, sier Rolf Krokene.

I de sakene politiet lykkes best, er når de inviterer familie og fornærmede til dialog og de vil snakke. Selv når løsningen blir å flytte jenta på hemmelig adresse, handler et godt forebyggende arbeid om å ha dialog med foreldre og familien.

Men politiet mener terskelen for å si fra burde vært langt lavere, sånn at man slipper at det går så langt at det blir en politisak.

- Som samfunn må vi starte tidligere. Det er ingen god løsning verken for jenta eller familien når situasjonen blir så tilspisset at jenta må flyttes. Vi vet nå av erfaring det er et stort press på å gifte bort jenter innenfor et sett med kulturregler når de nærmer seg 18 år. Vi kan ikke flytte alle disse på hemmelig adresse i overskuelig framtid. Vi sliter den dag i dag med å skjule de, fordi Norge er et så lite land. I tillegg er det selvfølgelig en stor belastning for disse unge jentene å bryte fullstendig med sin familie. Her må man som samfunn for det første jobbe med forebygging og integrering mye tidligere. Å plassere alle jenter på hemmelig adresse kna ikke være løsningen i framtida, sier Hanne Finanger.

Krysspresset

Å leve opp til familiens forventninger og kultur, samtidig som man vil leve et fritt liv som vanlige vestlige jenter, er for mange vanskelig. For noen er det nærmest umulig.

UTFORDRINGER: I Oslos østlige bydeler lever det mange med minoritetsbakgrunn. John Roger Lund, leder ved Enhet Øst, sier det er en skremmende utvikling av jenter ikke får ta utdanningen de vil. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Mange av disse ungdommene lever i et krysspress. De skal leve opp til den norske kulturen både på skolen og sosialt, samtidig som familien forventer at de skal opptre etter deres kultur og tradisjon. Å stå i den skvisen kan være veldig vanskelig å takle, sier Gro Aasen.

John Roger Lund forteller at han har grunnlag til å fortelle om dette gjennom kunnskap fra straffesaker, som nødvendigvis ikke bare handler om slag og spark, men at jenter ikke får lov til å delta i samfunnet som det ellers legges opp til at de skal delta i.

- Jeg mener at vi er ikke nærheten av å se helheten rundt temaet, eller omfanget på det. At man har det hengende over seg at man må flyttes på hemmelig adresse for å hindre å bli lurt ut av landet på ferie for å bli tvangsgiftet, er så krenkende at jeg håper politikere tar og løfter dette fram i lyset, sier John Roger Lund til Dagbladet.