Jenter er mest politisk aktive

Unge jenter er mer politisk aktive, og har mer tro på at demokratiet virker, enn jevnaldrende gutter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremdeles er det menn som okkuperer maktens stoler i landets kommunestyresaler. Men om dagens norske jenter bevarer sitt engasjement inn i voksen alder, kan det muligens bli en endring på det.

- Yngre kvinner er langt mer politisk aktive enn før, slår leder for maktutredningen, Øyvind Østerud, fast. Og får følge av Nova-forsker Guro Ødegård:

- Jenter er mer samfunnsinteresserte og har større tillit til demokratiet enn guttene.

Undersøkelsen

Til grunn for konklusjonen ligger blant annet en undersøkelse hvor jenter og gutter i alderen 14- 18 år blir bedt om å svare på om de har deltatt i politiske aktiviteter det siste året. Politisk aktivitet er definert som blant annet medlemskap i en partipolitisk ungdomsorganisasjon, deltakelse i politiske møter, organisering av aksjoner og en rekke liknende aktiviteter.

Svarene viser at mens hele 82 prosent av jentene sier de har vært politisk aktive, er tallet for guttene 70 prosent.

- Undersøkelsen viser også at medlemskap i frivillige organisasjoner er forholdsvis likt fordelt mellom kjønnene, mens jentene likevel er mer aktive enn guttene, sier Guro Ødegård.

Nye aksjonsformer

Forklaringen på det siste er at politisk aktivitet har forandret seg merkbart de siste åra. Å være medlem av et parti eller en organisasjon er mindre vanlig enn før, men til gjengjeld har det åpnet seg en rekke nye kanaler til politisk innflytelse. Kanaler jentene vet å bruke.

- Det har vært en dreining i ungdommens politiske deltakelse. Den tradisjonelle deltakelsen i frivillige organisasjoner har gått ned, mens den aksjonsorienterte deltakelsen har fått et kraftig oppsving. Elevene som streiket mot krigen i Irak, er et eksempel på det, sier Guro Ødegård, som mener dagens ungdom er vel så engasjerte som gårsdagens.

- Men det er en ny type engasjement, og andre saker enn tidligere. Engasjementet består ikke i å melde seg inn i et politisk ungdomsparti, men i å være med på andre arenaer, sosiale bevegelser, og nettverksorganisering, sier Nova-forskeren og poengterer:

- Du trenger ikke nødvendigvis være medlem for å være med.

Ikke partibok

Maktutredningens far, Øyvind Østerud, sier det slik:

- Ungdom føler at de står fjernt fra de politiske partiene, og har problemer med å se forskjell på dem. Derfor er de isteden aktive på andre områder enn partier og valg - for eksempel gjennom aksjoner og saksrettede organisasjoner.