- Jenter kjenner ikke sin egen styrke

- En tradisjonell jenterolle innebærer å være stille, ta lite plass og være lavmælt med små bevegelser. Det er ingen forsvarsposisjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Få jenter læres i dag opp til å sparke, slå og rope. Enda færre har sannsynligvis på alvor testet ut sin egen styrke. Hvordan vi reagerer i utsatte situasjoner henger sammen med hvordan vi er lært opp til å reagere og oppføre oss ellers.

En tradisjonell jenterolle innebærer å være stille, ta lite plass og være lavmælt med små bevegelser. Det er i utgangspunktet ingen forsvarsposisjon. Vi må faktisk læres opp til at vi er verdt å forsvare ved å settes i stand til å kunne gjøre det med egne handlinger. Vi må læres opp til å rope og slå.

Det er få spørreundersøkelser som er gjort blant overgripere. Likevel er det grunn til å tro at overgripere som begår såkalte overfallsvoldtekter vil angripe der motstanden synes som minst, nemlig noen som virker svake og usikre. Det er på ingen måte meningen å klandre kvinner som utsettes for denne typen overgrep, en voldtekt er aldri offerets skyld.

Som mennesker og kvinner har vi rett på trygghet i det offentlige rom. Likevel opplever mange det som utrygt å gå alene hjem om kvelden. Frykt følger ikke alltid statistiske sannsynlighetsberegninger. Statistisk sett er kvinner langt mer utsatt for seksualisert vold og overgrep i private hjem enn i det offentlige rom. Vold mot kvinner er et samfunnsproblem og frykten og muligheten for å bli utsatt for voldtekt rammer i utgangspunktet alle kvinner.

En slik erkjennelse bør etter mitt syn bør innebære to ting; arbeidet for å bekjempe menns vold mot kvinner må økes. Menns holdninger og handlinger må endres. Samtidig må kvinner læres opp til at vi er verdt å forsvare.

Sosialistisk Ungdom jobber for å få feministisk sjølforsvar inn i skolen. Vi ønsker at jenter på ungdomsskolen og på videregående skole skal bli lært opp til å forsvare seg selv fysisk og verbalt. SU tilbyr i dag slike kurs, blant annet til skoleklasser, ungdomsklubber og arbeidsplasser.

Det er kun utdannede instruktører som får holde sjølforsvarskurs, og kursene innebærer både opplæring i sjølforsvarsteknikker, samt grensesetting ved hjelp av kroppsspråk og stemmebruk. Mange jenter slår for første gang med all sin kraft på våre kurs. Noen har aldri ropt ”nei” med full røst før. De fleste går ut av rommet etter endt kurs med langt mer selvtillit enn de hadde da de kom inn. 

Sjølforsvarskurs handler ikke om å lære jenter opp til vold, men å gi jenter større mulighet til å kunne forsvare seg i det man blir utsatt for vold. Det er imidlertid viktig at slike kurs ikke reduseres til å innhente den lokale karatelæreren til gymtimen en gang i året, men at grenser diskuteres og trygghet etableres. Jenter må læres opp til at vi har rett til å reagere i det noen tar på oss mot vår vilje, kaller oss horer eller forsøker å voldta oss.

 LÆR Å SLÅ TILBAKE:  SU ønsker at jenter på ungdomsskolen og på videregående skole skal bli lært opp til å forsvare seg selv fysisk og verbalt. Foto: Erling Hægeland/ Dagbladet
LÆR Å SLÅ TILBAKE: SU ønsker at jenter på ungdomsskolen og på videregående skole skal bli lært opp til å forsvare seg selv fysisk og verbalt. Foto: Erling Hægeland/ Dagbladet Vis mer

I dagens debatt kan det synes som om voldtekt graderes. Det omtales som langt verre, brutalt og mer alvorlig i det en ukjent forgriper seg i det offentlige rom enn om man blir voldtatt på en fest av en venn. Begge deler er voldtekt og bør behandles med like stort alvor. Dersom man læres opp til at det aldri er din skyld kan følelsen av skyld og skam begrenses, uavhengig av om du kjenner overgriperen eller ikke.   

Seksualisert trakassering er et stort problem i mange jenters hverdag. Derfor må jenter læres opp til å forsvare seg.