Jenter tegner Macho-Oslo

Plan- og bygningsetaten går inn for bygging av høyhus i ni bydeler i Oslo. Nå ruster velforeninger og borettslag over hele byen seg til kamp mot høyblokkene. Kvinnene bak høyhusrapporten fnyser av de som mener høyhus er en maskulin byggeform.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet kunne tirsdag avsløre at prosjektgruppa går inn for bygging av høyhus. I går ble hele rapporten lagt fram, og det ble klart at ytterligere åtte bydeler foreslås bygd ut i høyden.

Rapporten møter sterk kritikk.

- Jeg synes begrunnelsen er tynn, sier daglig leder Jan Sigurd Østberg i Oslo Byes Vel.

Rapporten legges nå ut på høring. Den politiske behandlingen finner trolig sted i oktober.

Prosjektgruppa, som har vært ledet av overarkitekt Marianne Bruvoll, åpner for at det skal bygges høyhus langs tre linjer i byen:

Det legges opp til punktvise høyhus i Bjørvika. Rapporten begrunner dette med at området er Norges viktigste kollektivknutepunkt.

I den indre sentrumskjernen anbefales det en høyhusring som strekker seg fra Oslo S til Holbergs plass.

Det åpnes også for høyhus langs ringveien for å markere knutepunkter. Utvalget anbefaler høyhus på Lysaker, Skøyen, Forskningsparken/Gaustad, Nydalen, Storo, Økern og Bryn.

34 etasjer

Byplansjef Ellen de Vibe vil ikke si noe om hvor mange høyhus som kan bygges i Oslo. Hun vil heller ikke konkretisere hvor høyt det skal være lov å bygge.

Hun bekreftet imidlertid at det kan bli aktuelt å bygge høyhus som er opp mot 34 etasjer.

Høye tårn

Derfor ønsker de høyhus

Prosjektgruppa legger hovedsakelig fire argumenter til grunn for innstillingen om å bygge høyhus i Oslo. Form og lesbarhet. Byens form blir mer lesbar. Med høyhusene kan man markere viktige topografiske trekk.

Høyhus symboliserer modernitet. Prosjektgruppa mener at man må våge å ha en mer differensiert politikk.

Arealeffektivisering. Høyhus bidrar ifølge prosjektgruppa til bedre utnyttelse av arealet.

Variert boligtilbud. Mange liker og ønsker å bo i høyden.

Prosjektgruppa ønsker høye, smale bygg. Byplansjefen mener at det er positivt at man nå har en konkret rapport å forholde seg til.

- Nå har vi gjort vår del av jobben, så får politikerne fullføre arbeidet, sier de Vibe.

Byplansjefen tar seg ikke nær av kritikken fra fagmiljøet.

- Det har blitt hevdet at høyhus er en maskulin byggeform. Da er det nesten litt artig å se på denne prosjektgruppa, som består av fem jenter, sier Ellen de Vibe.

- Frykter du at det nå vil sprette opp høyhus som vi vil skamme oss over i framtida?

- Jeg mener at vi med denne rapporten begrenser utbyggernes muligheter i forhold til hva som har vært praksis de siste 50 årene. Det vil ikke bli satt opp et eneste høyhus i Oslo uten at konsekvensene er nøye utredet på forhånd.

Riksantikvaren ønsker ikke høyhus.

SIKTER HØYT: Kritikerne mener at høyhus er maskuline, men prosjektgruppa som har utredet høyhusproblematikken, består av kvinner. Byplansjef Ellen de Vibe har hatt med seg overarkitekt Marianne Bruvoll, seksjonsleder Kjersti Granum og avdelingsarkitektene Vibeke Falch og Bente Moringen.