Jernbaneverket visste om mangelfullt signalanlegg i årevis - uten å gjøre noe

Nå krever Statens jernbanetilsyn svar fra sjefene.

NESTENKOLLISJON: Dette bildet er tatt fra førerhuset til godstoget. Det viser at persontoget og godstoget var kun 50 meter fra hverandre da de stoppet. Kilde: Statens Havarikommisjon for transport.
NESTENKOLLISJON: Dette bildet er tatt fra førerhuset til godstoget. Det viser at persontoget og godstoget var kun 50 meter fra hverandre da de stoppet. Kilde: Statens Havarikommisjon for transport.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Alt går ikke på skinner for Jernbaneverket om dagen - og nå må ledelsen inn på teppet til direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen i Statens jernbanetilsyn.

Bakgrunnen er en nedslående rapport fra Statens Havarikommisjon for Transport etter en alvorlig nestenulykke på Dal stasjon i Eidsvoll 26. september i fjor.  

Da var et godstog og et persontog sekunder fra å kollidere - fordi føreren av persontoget oppfattet at signallyset viste at toget kunne kjøre.

Togene stanset til slutt 50 meter fra hverandre, og ingen ble skadet - takket være en oppmerksom togfører som kastet seg over nødbremsen, konkluderer havarikommisjonen.

Organisasjonskultur og ledelse Ett år senere er ikke Jernbaneverket ferdig med oppvasken etter nestenkollisjonen. Det går fram av et brev fra Statens jernbanetilsyn til Samferdselsdepartementet som Dagbladet har fått innsyn i.

Les hele brevet her.

I brevet, datert 18. september i år, skriver direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen i Statens jernbanetilsyn at han vil be Jernbaneverket om «en redegjørelse for deres vurdering og eventuelle oppfølging» av havarikommisjonens rapport. Det heter videre:

«Enkelte av Havarikommisjonens funn og anbefalinger retter seg, slik tilsynet ser det, ikke direkte mot Jernbaneverkets prosesser og prosedyrer, men mer mot virksomhetens organisasjonskultur og ledelse, og disse vil bli tatt opp i ledelsesmøter med Jernbaneverket.»

Statens jernbanetilsyn mener dette gjelder spesielt for følgende to forhold som havarikommisjonen omtaler i sin rapport:

«I mange tilfeller kan det virke som man aksepterer en skrivebordøvelse, som utredinger, kartlegginger eller analyser, som et tilfredsstillende tiltak. Dette løser nødvendigvis ikke alltid et akutt behov for fysiske tiltak».

«Havarikommisjonen mener Jernbaneverket bør undersøke hvorfor det finnes flere eksempler på hendelser der man har vært klar over et problem, uten at man har tatt tak i dette raskt nok.»

Visste om risiko i åresvis Ifølge havarikommisjonens rapport skal Jernbaneverket i årevis ha kjent til at signalanlegget på Dal stasjon ikke var trygt.

Allerede i 2007 ble Jernbaneverket, i et brev fra NSB, varslet om at anlegget ikke fungerte som det burde. Det skal også ha foreligget flere rapporter om tidligere episoder ved stasjonen.

I havarikommisjonens rapport heter det:

«Det gikk nesten seks år fra de første rapportene om Dal stasjon ble registrert, til det ble gjort fysiske endringer på signalanlegget. Tidligere undersøkelsesrapporter viser flere eksempler på ulykker hvor Jernbaneverket har vært klar over risikoen før ulykken skjedde. Denne risikoen omhandler både innrapporterte uønskede hendelser, og vedlikeholdsgrenser som er overskredet eller ikke avdekket.»

Dal stasjon er nå utbedret, men arbeidet ble satt i gang først etter nestenulykken.

Direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen i Statens jernbanetilsyn er enig i kritikken fra havarikommisjonen.

- Her har man bare latt det skure og gå i årevis. Det går ikke. Man må ta sånt på alvor og gjøre noe med det - noe fysisk, sier han til Dagbladet.  

- Viktig sak for oss, også På spørsmål om Jernbaneverket har problemer i sin organisasjonskultur eller ledelse knyttet til sikkerhet, svarer kommunikasjonssjef Thor Erik Skarpen i Jernbaneverket Plan og utvikling:   

- God sikkerhetskultur er det viktigste vi har, så dette er en viktig sak for oss, også. Det er en alltid pågående prosess i å stadig forbedre seg. Dialogen med Jernbanetilsynet i denne og andre saker er en viktig del av dette.

- Hvorfor gikk det nesten seks år fra de første rapportene om Dal stasjon ble registrert, til det ble gjort fysiske endringer på signalanlegget?

- Tilsynet kommer til å få en redegjørelse fra oss, slik de ber om. Der vil vi svare på spørsmålet om hvordan vi har prioritert når det gjelder Dal. Svaret er ikke utarbeidet ennå, så derfor har vi ikke svaret klart for Dagbladets lesere i dag, men det kommer.

Interne problemer Jernbaneverket-ledelsen har nok å stri med. Tidligere denne måneden fortalte Aftenposten om store interne problemer i Jernbaneverket-avdelingen Signaltjenester, der ansatte melder om stor uforutsigbarhet, manglende planlegging, dårlig kommunikasjon og svak ledelse. Kort tid etter fortalte avisa om mer trøbbel i Jernbaneverket: En rekke signalanlegg, mange sikringsanlegg og over 60 mil med kjøreledninger er i ferd med å gå ut på dato.