Jernkvinnen

NEW YORK (Dagbladet): Den tragiske historien om båtflyktningen Elian, som endelig er gjenforent med sin kubanske far på amerikansk jord, har ikke en eneste vinner, inkludert Janet Reno.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USAs justisminister har likevel vist amerikanerne at hun er i stand til å ta en upopulær avgjørelse for å forsvare rettsstaten, og hun har møtt kritikkstormen med rak rygg. Å sende stormtropper inn i et lite privat hjem i Miami for å hente ut et allerede sterkt traumatisert barn, er en handling ingen kan applaudere. Da Reno natt til lørdag ga ordren, gråt hun, ifølge sin nestkommanderende Eric Holder. Spøkelsene fra Waco i Texas kom tilbake. Like etter at Janet Reno ble justisminister i USA i 1993 sendte hun stormtropper med tåregass mot David Koresh-sekten i Waco i Texas. Etter at føderale tropper hadde beleiret sektens hovedkvarter i dagevis, ble Reno rådet til å sende inn troppene. Hun fulgte rådet, som resulterte i 81 døde mennesker hvorav 24 var barn. Denne opplevelsen har hjemsøkt Janet Reno siden, både juridisk og følelsesmessig, og hennes motstand mot liknende konfrontasjoner har vært stor. Skrekkvisjonen i Elian-saken har vært å sende tungt bevæpnede styrker for å hente gutten, og at det skulle oppstå fatale konfrontasjoner. Janet Reno har også hatt Miami-ordførernes trussel hengende over hodet om at hun alene måtte stå ansvarlig hvis byen ble satt i brann av eksilkubanske fanatikere.

  • Janet Reno er selv vokst opp i Miami og har sterke bånd til området. Det mange har glemt, er at Reno for 20 år siden viste at hun er en person som ikke lar seg true. Og at hun vet at Miamis innbyggere ikke er til å spøke med når sinnene settes i kok.

I 1980 satt hun lammet av skrekk i en av rettsbygningene i Miami og så bydelen Liberty City gå opp i flammer. Årsaken var at fire hvite politimenn som hadde drept en svart bilist, ble frikjent. Som ung statsadvokat ble hun holdt personlig ansvarlig for dommen. Dødstruslene haglet, og hun var ikke i stand til å bo i sitt eget hjem i ukevis.

  • Ifølge journalister som fulgte saken, viste Janet Reno den gangen at hun hadde klokkertro på lov og rett, og at byen hun var så glad i, ikke skulle få kjeppjage henne vekk. Hun gikk uten politibeskyttelse fra møte til møte, svarte på alle spørsmål om saken og fikk etter hvert stor respekt. Hennes mot ble legendarisk, og da Miami-Dade-ordfører Alex Penelas for flere uker siden ga beskjed om at hans politifolk ikke ville støtte føderale styrker i en aksjon for å hente Elian, henviste Reno til lovens paragraf uten å blunke.
  • Lørdag ga Reno igjen USA en lekse i politisk mot. Uansett hvor risikabelt det var, ville Reno vise at en liten gruppe eksilkubanere ikke kunne tøye amerikansk lov til sin fordel. Hun hadde lenge fått beinhard kritikk for å la Miami-familien trekke ut saken i langdrag. I over tre måneder forhandlet myndighetene med Castro-haterne som ville ha seksåringen som ikon i sin kamp mot den gamle diktatoren. Hun reiste selv til Miami for å snakke med familien, noe som er høyst uvanlig for en justisminister å gjøre i en immigrantsak. Ikke minst fordi amerikanske myndigheter allerede i januar bestemte at seksåringens far skulle ha omsorgsretten for sønnen. Miami-familien har aldri godtatt dette, og Janet Reno satte natt til lørdag ned foten.
  • Eksilkubanerne og deres venner på Capitol Hill sier at Reno har innført en politistat som ikke er frihetens land verdig. Et flertall av amerikanerne mener gjenforeningen av far og sønn var betimelig. Og selv om de fleste grøsser over bildet av en tungt bevæpnet mann med automatvåpen rettet mot en skrekkslagen seksåring, spør de seg om det ikke er dette bildet Miami-familien og den indre kjerne eksilkubanere i Miami ville ha. Det rettferdiggjør deres fem måneder lange «kidnapping» av Elian Gonzalez.