Jevnt og bittert foran Venezuelas avstemning

Folkeavstemning om grunnlovsreformer i morgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den politiske stemningen i Venezuela er svært spent før søndagens folkeavstemning om grunnlovsreformer. Meningsmålinger viser jevnt løp og uvisst utfall.

President Hugo Chávez bidrar selv til å skjerpe spenningen.

På et folkemøte fredag truet han med å stanse oljeeksporten til USA dersom stormakten blander seg inn, eller støtter sabotasjeforsøk mot folkeavstemningen.

Chávez kunngjorde samtidig at soldater er utplassert for å beskytte landets oljeinstallasjoner.

Valgkampen for og mot grunnlovsreformene har vært uforsonlig og preget av flere voldelige sammenstøt.

Chávez-tilhengere har klistret ned store deler av landet med plakater med oppfordringer til å si ja, men opposisjonen er sterk.

Studentdemonstrasjoner har vært voldelige, og er blitt slått hardt ned.Mer makt til presidenten
Den omstridte grunnlovsreformen inneholder en rekke endringer som vil gi Chávez utvidede fullmakter til å styre landet og mulighet til å kunne gjenvelges et ubegrenset antall ganger.

Men reformen inneholder også forslag som kan bedre situasjonen for mange vanlige borgere, blant annet ved å innføre seks timers arbeidsdag og mer regulerte arbeidsforhold for de mange i uformell sektor.

Om Venezuela har råd til det, er et annet spørsmål.

Jevnt 
Chávez er blitt gjenvalgt som president med solid flertall i valg etter valg.

Men meningsmålingene foran folkeavstemningen søndag er mer sprikende.

Det kan være første gang Chávez får flertallet mot seg.

En meningsmåling onsdag gir riktignok et ja-flertall for Chávez reform på minst syv prosentpoeng, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Målingen er gjort av instituttet Consultores 30.11., som har arbeidet for myndighetene, men som ganske nøyaktig spådde valgresultatet i fjor.

FOLKEMØTE: Venezuelas president Hugo Chávez deltok på torsdag i en demonstrasjon i Caracas. Foto: EPA/SCANPIX
FOLKEMØTE: Venezuelas president Hugo Chávez deltok på torsdag i en demonstrasjon i Caracas. Foto: EPA/SCANPIX Vis mer

Men nyhetsbyrået AFP skriver at de fleste målingene viser et svært jevnt resultat, og at en måling tyder på at rundt 60 prosent i hovedstaden Caracas vil stemme nei.

En måling fra instituttet Datanalisis tidligere i november fant at 49 prosent vil si nei, mot 39 prosent ja.

Sterke ord
Chávez sier de foreslåtte reformene er til folkets beste og for å hindre at «revolusjonen» sporer av eller stoppes.

Han kaller samtidig alle motstandere av reformene for «forrædere» og bidrar aktivt til å skjerpe motsetningene internt i Venezuela med et like uforsonlig språk som han har begynt å bruke mot utenlandske kritikere.

Den siste uken har han også gått løs på den katolske kirken i landet, noe observatører mener kan svekke hans stilling for folkeavstemningen.

Etter at kardinal Jorge Urosa Savino kalte reformforslaget «moralsk uakseptabelt», svarte Chávez i en fjernsynstale med å kalle kardinalen «dum», «mentalt tilbakestående», «spyttslikker» og en forsvarer av «mørke interesser».

Chávez antydet represalier og kanskje fengsel for kardinalen, men kirken har avvist alle anklager, ifølge den amerikanske avisen Miami Herald.

Ekskone
Blant de siste som offentlig advarer mot Chávez reformer er hans ekskone, journalisten Maria Isabel Rodriguez.

Å godkjenne reformene vil være «et sprang ut i mørket», sier hun, som skilte seg fra Chávez i 2004.

Hun oppfordrer alle med stemmerett til å stemme fordi det vil gjøre det vanskeligere å forfalske resultatet.

Grunnlovsendringene
President Hugo Chávez foreslår i alt 69 endringer av grunnloven. Under er noen av dem.

* Presidentens termin forlenges fra seks til sju år. Antall terminer en president kan velges, blir ubegrenset. Før har det vært begrenset til to.

* Presidenten får kontroll med sentralbanken, som til nå har vært uavhengig. Presidenten får makt til å fastsette pengepolitikken og styre de internasjonale reservene.

* Presidenten kan innføre unntakstilstand for ubegrenset tid.

* Offentlig administrasjon endres for oppbygging av «sosialistisk demokrati».

* Det sosiale og økonomiske systemet skal bygge på «sosialistiske, antiimperialistiske prinsipper».

* Arbeidsdagens forkortes fra åtte til seks timer.

* Stemmerettsalderen senkes fra 18 til 16 år.

* Det opprettes et fond for sosiale tjenester for arbeidere som arbeider svart, som for eksempel tjenestejenter eller gateselgere. De utgjør anslagsvis 45 prosent av arbeidskraften i landet.

(NTB)