Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Jo færre jo bedre

I flere og flere land fødes færre barn. Dette kan gjøre verden til et bedre sted å bo i.

FÆRRE BARN: Snart vil halvparten av verdens befolkning bare ha nok barn til å erstatte seg selv. Det melder det britiske magasinet The Economist. Foto: SCANPIX
FÆRRE BARN: Snart vil halvparten av verdens befolkning bare ha nok barn til å erstatte seg selv. Det melder det britiske magasinet The Economist. Foto: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Verdens befolkning står foran et vendepunkt: Snart vil halvparten av verdens befolkning bare få nok barn til å erstatte seg selv, uten at befolkningen vokser. Det melder det britiske magasinet The Economist.

Det vil si at frukbarhetsnivået til halvparten av verdens befolkning vil være 2,1 barn per kvinne.

2,1 barn per kvinne er det magiske nummeret som trengs for å erstatte den eksisterende befolkningen (med det dødelighetsnivået vi har i dag).

Over dette får vi på lang sikt en befolkningsøkning, under dette har vi en befolkningsreduksjon.

Bedre med færre
The Economist argumenterer med at dette vil virke positivt på verden. Lavere fødselsrater vil føre til at flere kvinner kan jobbe og at flere barn tar høyere utdannelse. Dermed får man en sterkere middelklasse i land som Indonesia, Iran og Malaysia, alle land som har hatt fall i fruktbarheten.

HALVERT VEKST: - I dag er veksten til verdens befolkning halvparten av hva den var på 70-tallet. Det virker rimelig at dette kan føre til at flere blir løftet ut av fattigdommen, sier demograf og forsker ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), Helge Brunborg, til Dagbladet. Foto: LINDA NÆSFELDT
HALVERT VEKST: - I dag er veksten til verdens befolkning halvparten av hva den var på 70-tallet. Det virker rimelig at dette kan føre til at flere blir løftet ut av fattigdommen, sier demograf og forsker ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), Helge Brunborg, til Dagbladet. Foto: LINDA NÆSFELDT Vis mer

- I dag er veksten til verdens befolkning halvparten av hva den var på 70-tallet. Det virker rimelig at dette kan føre til at flere blir løftet ut av fattigdommen, sier demograf og forsker ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), Helge Brunborg, til Dagbladet.

Synkende fruktbarhet
Brunborg forteller at FN regner med at fruktbarhetsnivået vil fortsette å synke. Hvis fruktbarhetsnivået fortsetter å falle vil verdens befolkning stige fra 6.8 milliarder til 9.2 milliarder i 2050, hvor det vil stabilisere seg, ifølge FN. SSB-forskeren tror den kan vokse noe lenger. 

- Vi man igjen se befolkningsantallet komme ned på det samme nivået som for 50 år siden?

BEDRE MED FÆRRE: Lavere fødselsrater vil føre til at flere kvinner kan jobbe og at flere barn tar høyere utdannelse. Dermed får man en sterkere middelklasse i land som Indonesia, Iran og Malaysia, alle land som har hatt fall i fruktbarheten. Her fra en FN-markeirng i Indonesia, hvor barn tok på seg klær fra hele verden. Foto: SCANPIX
BEDRE MED FÆRRE: Lavere fødselsrater vil føre til at flere kvinner kan jobbe og at flere barn tar høyere utdannelse. Dermed får man en sterkere middelklasse i land som Indonesia, Iran og Malaysia, alle land som har hatt fall i fruktbarheten. Her fra en FN-markeirng i Indonesia, hvor barn tok på seg klær fra hele verden. Foto: SCANPIX Vis mer

- Nei. Den såkalte demografiske tregheten gjør at det vil ta svært lang tid, i alle fall mange hundre år. Det er fortsatt mange av kvinnene som er født på 60-, 70 - og 80-tallet som fortsetter å få barn. Da ble det født rekordmange barn, og effekten av dette vil fortsatt prege verden, sier Brunborg.

Fruktbarhet og rikdom
På 70-tallet var det bare 24 land som hadde et fruktbarhetsnivå på 2,1 eller mindre. Samtlige av disse landene var rike. Nå er det over 70 slike land, og disse befinner seg på alle kontinenter, også Afrika.

Mens man før trodde at fallende fruktbarhet hadde sammenheng med øktlevestandard, er det nå flere ting som strider mot dette:

ØKER I NORGE: I Norge derimot opplever vi en økning. Samlet fruktbarhetstall var i 2008 oppe i 1,96 barn per kvinne, det høyeste tallet siden 1975, da det var 1,98. Dette er ett av de høyeste nivåene i Europa. Foto: SCANPIX
ØKER I NORGE: I Norge derimot opplever vi en økning. Samlet fruktbarhetstall var i 2008 oppe i 1,96 barn per kvinne, det høyeste tallet siden 1975, da det var 1,98. Dette er ett av de høyeste nivåene i Europa. Foto: SCANPIX Vis mer

- I Europa ser vi hvordan flere fattigere land i Øst-Europa har lav fruktbarhet, mens vi samtidig opplever økende fruktbarhet i Norge og Norden. Dette tror vi henger sammen med gode velferdsordninger i Norden, og økonomisk krise i Øst-Europa, sier Brunborg.

Færre i øst
Polen har det laveste frukbarhetsnivået i Europa med bare 1,2 barn per kvinner. Gjennomsnittet i EU er 1.5 barn per kvinne. I Norge derimot opplever vi en økning. Samlet fruktbarhetstall var i 2008 oppe i 1,96 barn per kvinne, det høyeste tallet siden 1975, da det var 1,98. Dette er ett av de høyeste nivåene i Europa.

Brunborg er bekymret over utviklingen i en rekke land, særlig i det sentrale Afrika.

- I en rekke fattige land ser vi fortsatt veldig høye frukbarhetstall. I Uganda ser vi for eksempel at det blir født så mye som 6 barn per kvinne. Dette er bekymringsfullt, og hjelper ikke den økonomiske og sosiale utviklingen, sier Brunborg.

Flere i Afrika

Mens Europa hadde over dobbelt så mange innbyggere som Afrika rett etter krigen, og like mange i 1995, vil Afrika i 2050 ha tre ganger så mange mennesker som Europa. Befolkningsreduksjonen i Europa er dramatisk — de kommende 40 årene vil Europas befolkning minske med mellom 40 og 50 millioner mennesker, ifølge FNs mellomalternativ.

IKKE ALENE: Ifølge FN levde 2.9 milliarder mennesker av en total verdensbefolkning på 5.5 milliarder i land som hadde fruktbarhetsnivå under 2,1 i perioden 2000 - 2005. Foto: SCANPIX
IKKE ALENE: Ifølge FN levde 2.9 milliarder mennesker av en total verdensbefolkning på 5.5 milliarder i land som hadde fruktbarhetsnivå under 2,1 i perioden 2000 - 2005. Foto: SCANPIX Vis mer

Brunborg mener det beste er å holde fruktbarhetsnivået så nær som 2,1 som mulig.

- I det lange løp, og da snakker vi om tusenvis av år, vil både et fruktbarhetsnivå vesentlig under og et nivå vesentlig over 2,1 barn per kvinne bli dramatisk for menneskeheten, sier SSB-forskeren.

- Verdens befolkning vil da enten vokse over alle grenser - eller dø ut. Men menneskene har imidlertid evnen til å lære av sine erfaringer og regulere fruktbarheten, sier Brunborg.

DRAMATISK: 
- I det lange løp, og da snakker vi om tusenvis av år, vil både et fruktbarhetsnivå vesentlig under og et nivå vesentlig over 2,1 barn per kvinne bli dramatisk for menneskeheten, sier SSB-forsker Helge Brunborg til Dagbladet. Foto: LINDA NÆSFELDT.
DRAMATISK: - I det lange løp, og da snakker vi om tusenvis av år, vil både et fruktbarhetsnivå vesentlig under og et nivå vesentlig over 2,1 barn per kvinne bli dramatisk for menneskeheten, sier SSB-forsker Helge Brunborg til Dagbladet. Foto: LINDA NÆSFELDT. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media