Jo verre, jo bedre?

USA mister arbeidsplasser i samme tempo som før resesjonen i 1991. Jaja. Da blir det i alle fall nye rentekutt. Her hjemme beholdt Kværners Almskog jobben. Inntil videre. Følg med Tomra, Kværner og oil service.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå er det resesjon. Nå er det ikke. Det er ikke lett å tolke utviklingen i den amerikanske økonomien om dagen. Fredag for drøyt en uke siden kom det tall for det amerikanske brutto nasjonalproduktet som viste at økonomien er i grei forfatning takket være trofast konsum blant handlegale amerikanere.

Fredag kom sysselsettingstall som viser at nedturen i amerikansk økonomi er den kraftigste siden USA sist var i resesjon, nemlig 1991. Det ble nemlig hele 223.000 færre arbeidsplasser i USA i april. Dermed forsatte fallet fra mars, som mange trodde var midlertidig.

Men det høye konsumet, som for øyeblikket motvirker effekten fallende industriproduksjon, vil bare holde det høye nivået dersom sysselsettingen holder seg. Det er når folk mister jobbene sine, eller nærer sterk frykt for nettopp dette, at konsumet kan stoppe opp. Da stopper USA også opp.

Men før den tid vil onkel Alan gå inn i en telefonkiosk, rive av seg den kjedelige dressen og komme ut i supermanndrakten som bærer skriften «Fed funds».

Fredag steg nemlig aksjekursene på Wall Street til tross for, eller kanskje snarere på grunn av de svake sysselsettingstallene. Det betyr nemlig at rentene med sikkerhet må settes ytterligere ned. Og lavere renter vil bety ny vekst og dermed ny oppgang på børsen (om enn i omvendt rekkefølge).

Årsaken til at kursene stiger kan vi kanskje finne i ordtaket:

«Don't fight the fed». Det er et gammelt jungelord på Wall Street og henspeiler på at sentralbanken med sine rentekutt får snudd økonomien til slutt.

Det ser i alle fall ut at markedet tolker det slik. Ser vi på den bredeste indikatoren for det amerikanske aksjemarkedet, Wilshire 5000, så steg denne 8,1 prosent i april, Det er det sterkeste siden desember 1991, omtrent på det tidspunktet den amerikanske økonomien krabbet ut av resesjonen.

Studier i USA viser nemlig at når sentralbanken har satt ned rentene minst tre ganger etter hverandre er det så godt som sikkert at aksjemarkedet vil stige. Bare i 1930 gikk det fortsatt feil vei i betydelig grad.

«Sell in May and og away», skrev jeg torsdag i forrige uke.

Oppfordringen var ikke spesielt alvorlig ment, men henspeilte på at Dow Jones Industrial Average er opp 15 prosent fra bunnen, mens Nasdaq er opp 31 prosent.

I helgen fant jeg noe mer akademisk på fenomenet «Sell in May and og away». Ifølge Ned Davis, et analysebyrå i USA, har en strategi der man investerer 10.000 dollar i S&P 500-indeksen den fjerde mai og selger siste dag i september bare gitt en avkastning på snaue 3.000 dollar om de hadde gjort dette helt fra 1950 til i fjor.

Men kjøper man den samme indeksen første oktober og selger den 3. mai ville avkastningen blitt utrolige 595.909 dollar!

Men denne gang har indeksen falt siden i fjor høst, og dette kan være året da en slik strategi er feil. På den annen side gikk indeksen kraftig opp i april, og fjerde mai var på fredag...

Personlig har jeg sans for de store linjer og de grunnleggende verdivurderingsmodeller. Finanskanalen anbefalte å kjøpe aksjefond i mars etter det kraftige kursfallet mens mange andre medier anbefalte folk å holde seg unna aksjer.

Vår analyse var blant annet basert på den såkalte earnings yield-modellen som den amerikanske sentralbanken og flere makroøkonomer skotter på. Det er en modell som sammenligner avkastningen i aksjemarkedet med avkastningen i obligasjonsmarkedet. Når inntjeningen per aksjen i forhold til aksjekurs er høyere enn den risikofrie renten (statsobligsjoner) er aksjemarkedet billig.

Denne indikatoren viste i mai den mest attraktive prisingen av det amerikanske aksjemarkedet på svære lenge. Vinteren 2000 viste den samme modellen kraftig overprisede aksjemarkeder. I mars i år viste den et underpriset aksjemarked.

Sjekk for eksempel hva Deutsche Banks sjeføkonom Ed Yardeni sa i midten av mars ved å klikke her.

Da mente han markedet var underpriset. Den samme dagen, 14. mars var da faktisk også bunnen i markedet målt ved S&P 500. Da stod S&P 500 i 1.173 poeng. Fredag sluttet den på 1.266 poeng. Opp 8,5 %.

I dag er markedet rundt 10 prosent overvurdert etter denne indikatoren. Det er historisk ikke så ille. Når markedet har ligget på dette nivået har S&P 500 indeksen pleid å stige 18 prosent.

Følg med Tomra i dag. Det begynner å stramme seg til i den politiske debatten i Tyskland om pant på engangsemballasje. To delstater erklærte i helgen at de var mot forslaget fra regjeringen. Den ene delstaten har signalisert sin motstand mot pant allerede fra i fjor sommer.

Det brygger uansett opp til strid i det såkalte Bundesrat, der delstatene har flertall og ikke regjeringen. Nyheten bør ikke være spesielt negativ for Tomra ettersom mye er kjent og de to delstatene bare har 10 av i alt 69 representanter. Men det kan jo komme mer negative nyheter under dagen...

Følg også med Kværner. I dag er det første dag med handel etter den dramatiske generalforsamlingen fredag. Røkke og Aker Maritime tapte, mens Kværner vant. Men i hvilken grad det er positivt for aksjekursen er en annen ting. Nå må Kværner slite med store aksjonærer som ikke støtter det sittende styre eller administrasjon. Det blir derfor lite av den arbeidsro som konsernsjef Kjell Almskog har bedt om. Kværner kan dermed komme til å falle i dag.

Følg også med på oil services i dag. Sektoren synes å være inne i en opptur igjen, og i helgen kom tall fra oil service-selskapet Baker Hughes som viser at riggaktiviteten er høy.

Markedet vil åpne blandet i mangelen av store impulser fra inn- og utland.