TAR OVER: I morgen tidlig tar Jens Stoltenberg over som Natos generalsekretær etter danske Anders Fogh Rasmussen. Her ønsker Fogh Rasmussen velkommen som etterfølger på Nato-toppmøtet i Wales tidligere i høst. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TAR OVER: I morgen tidlig tar Jens Stoltenberg over som Natos generalsekretær etter danske Anders Fogh Rasmussen. Her ønsker Fogh Rasmussen velkommen som etterfølger på Nato-toppmøtet i Wales tidligere i høst. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Jobb nummer én for Jens: Skaffe penger

Onsdag overtar Jens Stoltenberg ledelsen av Nato etter Anders Fogh Rasmussen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Når Jens Stoltenberg onsdag tar over som Natos generalsekretær står utfordringene i kø: Et aggressivt Russland og trusselen fra IS må møtes med et raskere og mer effektivt Nato-forsvar. Det krever økte forsvarsbudsjetter.

Stoltenberg må også rydde opp i Natos hovedkvarter i Brussel, der store deler av staben er frustrert etter Anders Fogh Rasmussens ledertid.

Alvorligst siden den kalde krigen Dagbladet har snakket med fire eksperter på forsvars- og sikkerhetspolitikk om jobben Jens Stoltenberg nå går til. Etter at jobben ble aktuell i vinter og fram til nå, har det skjedd store endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Under toppmøtet i Wales beskrev flere toppledere, blant dem statsminister Erna Solberg, situasjonen som den alvorligste etter den kalde krigen. Toppmøtet gjorde konkrete vedtak om å styrke Nato, som det blir Stoltenberg må følge opp og iverksette.

Øke forsvarsbudsjettene - Jeg vil peke på to hovedsaker: Russland og penger. I dag står USA for nærmere 75 prosent av Natos utgifter. Det vil ikke fortsette. USA ser mot Asia og ser de største sikkerhetspolitiske utfordringene der.

Stoltenberg må sørge for at de europeiske medlemslandene helst øker forsvarsbudsjettene til to prosent av BNP,  eller bruker pengene på en mer effektiv og smart måte. Det innebærer flernasjonal pengebruk.

Berolige og avskrekke - Når det gjelder Russland, må Nato først berolige sine egne. Det betyr nærmest en kald krig-strategi med avskrekking av Russland og beroligelse av dem som ligger nært, dvs. de baltiske landene og Polen, sier generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt, til Dagbladet.
 
Én for alle, alle for én Natos artikkel 5 sier at angrep på ett Nato-land er et angrep på alle, og skal dermed svares på av alliansen. For å gjøre dette løftet mer troverdig, vedtok Nato-toppmøtet blant annet å opprette en hurtigreaksjonsstyrke som kan være operativ på få dager, hyppigere øvelser og økt nærvær i Russlands naboland.

Må iverksette - Alt som ble lovet i Wales, må implementeres. Det vil koste penger. Stoltenbergs viktigste oppgave er å holde lederne ansvarlige for det de har lovet, få Nato-landene til å bruke forsvarspengene bedre og smartere, og få til økt samarbeid, sier førsteamanuensis ved Senter for norsk og europeisk sikkerhet, Paal S. Hilde.

Holde alliansen samlet Leder for Senter for Internasjonale og strategiske analyser, Helge Lurås mener det blir en grunnleggende utfordring for Stoltenberg å redefinere Nato og holde alliansen samlet om et felles prosjekt.

- Nato har fortsatt ingen selvstendig eksistensberettigelse, og sliter fortsatt med å redefinere sin rolle etter den kalde krigen. Russland er ikke en så total trussel som Sovjetunionen var. Da handlet det også om en ideologisk trussel. For noen uker siden, da Ukraina-krisa var mer akutt, så vi en revitalisering av alliansen.

Men nå er Ukraina mer eller mindre glemt. Så Russland-trusselen er ikke nok i seg selv for å samle Nato, sier Lurås.

Ustabilt belte Han peker på at for Nato-land i sør er det andre kriser og trusler som er mer presserende enn konflikten mellom Russland og Ukraina. Statssammenbrudd, uro og instabilitet i et belte fra Afghanistan, via Irak, Syria, Midtøsten til Nord-Afrika med enorme flyktningstrømmer mot Sør-Europa bekymrer vel så mye.

- Hvorfor skulle et land som Portugal stille eget personell på spill i en Nato-operasjon om Russland gikk til et framstøt mot Estland? Den grunnleggende solidariteten i Nato er ikke der lenger.

Ukraina i bakgrunnen Også leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Karsten Friis, mener at en aktutte krisa i Ukraina er kommet i bakgrunnen, og ikke lenger fungerer like samlende for alliansen som den var under Nato-toppmøtet i Wales.

- Da kommer gamle skillelinjer i Nato opp igjen. Det kan bli utfordrende for Stoltenberg å holde alliansen samlet, sier Friis.

Dialog med Putin? Selv om situasjonen i øyeblikket er roet ned i Ukraina, har Russlands aggresjon mot landet endret det sikkerhetspolitiske bildet i Europa for lang tid, mener forskerne.

- Språkbruken fra Nato mot Russland usedvanlig sterk. Det vil ta lang tid før man kan håpe på et normalisert forhold. Så lenge Putin og Lavrov sitter ved makten, vil ingenting bli som før. De nekter å gi fra seg Krim, og benekter det de gjør i Øst-Ukraina.

Forholdet mellom Vesten og Russland er varig svekket. Alt kan naturligvis skje, men nå er det et frosset forhold. Selv om Stoltenberg har et godt forhold til Putin og Lavrov fra sin tid som norsk statsminister, kan han ikke bruke det til noe.

Nato har en åpen dør, men Russland må gjøre store endringer før det er mulig å ta kontakt, sier Friis. Kate Hansen Bundt sier at hovedansvaret for forholdet til Russland først og fremst ligger i Moskva.

Bidrag til en løsning ligger i Natos hovedsteder, særlig Washington og Berling. Generalsekretærens viktigste oppgave er å legge til rette for en omforent Russland-politikk som alle 28 medlemsland stiller seg bak, sier hun.

Reisen går til? Stoltenberg sa til Dagbladet i forrige uke at han tar sikte på å reise ut en gang i uka. Spørsmålet er hvor han velger å reise først, og om hva han velger å signalisere med reisevalget. Kanskje reiser han til det største og viktigste Nato-landet USA først.

Karsten Friis mener Stolbenberg bør dra til Afghanistan der USA og Nato fortsatt har tropper. Her får han støtte av Kate Hansen Bundt.

- Natos generalsekretær bør dra dit der folk setter livet på risk, og vise at han bryr seg om troppene. De store operasjonene bør få ledernes oppmerksomhet.

Hvis han vil berolige Russlands naboland, kan han reise til baltiske landene eller Polen. Hvis han vil vise at Nato ikke bare har fokuset østover, men på den sørlige dimensjonen og sikre enigheten internt i alliansen, kan det være lurt å dra til Roma eller Madrid, sier Friis.

Helge Lurås mener Stoltenberg bør søke kontakt med Russland, og i alle fall ikke dra til Ukraina uten å legge turen om Moskva.

- Nato og Russland kan ikke gå til krig med hverandre, de er begge atommakter, og må snakke sammen, sier Lurås.

Han mener Tyrkia også er et aktuelt land å besøke tidlig, siden det er et Nato-land som grenser mot Syria, Irak og IS-terroren. Det er imidlertid per i dag ikke noe som tyder på at Nato får en militær rolle i kampen mot IS.

Rydde opp internt Paal S. Hilde peker på at Stoltenberg får en jobb med å rydde opp i selve Nato-organisasjonen i Brussel.
- Det er veldig mye frustrasjon i Brussel. Fogh Rasmussen har samlet veldig mye makt rundt seg selv og sin stab i «private office», og jobber lite med organisasjonen. Det er mange avdelinger i Nato som sitter på stor kompetanse. Dersom man skal skape konsensus mellom 28 land, trenger man et kompetent byråkrati.

Bruke organisasjonen - Under Fogh Rasmussen har «private office» involvert avdelingene lite i sitt arbeid. Dette kommer Stoltenberg helt sikker til å gjøre noe med, sier Hilde.

 Stoltenberg må bygge Nato ved å snakke med hovedstedene, men også bruke hovedkvarteret. Fogh Rasmussen har lagt mest vekt på å besøke de viktigste hovedstedene. Men kontakten bør gå begge veier, sier Friis. 

Jobb nummer én for Jens: Skaffe penger