Jobb: Samfunnsvitere kan bli taperne

NHO-direktør Olav Magnussen er bekymret for morgendagens akademikerne. Magnussen tror store akademikergrupper vi bli lønns- og jobbtaperne i årene som kommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er for mange av dem. Folk som tidligere kunne regne med å få gode stillinger i det offentlige, kan fort ende opp dårlige med betalte jobber uten noen status, sammenfatter Magnussen.

NHO-direktøren tenker først og fremst på de tusener av samfunnsvitere som de siste årene har unnagjort sine utdannelser etter sju-åtte år på universitetet. I 1994 økte gruppen sysselsatte akademikere med hele 14 prosent.

- Selv denne voldsomme økningen har arbeidsmarkedet klart å absorbere. Men den store økningen i antall akademikere uten noen klar yrkesutdannelse vil måtte få konsekvenser for lønningene. Alternativet er å la store grupper gå ledige.

- Mange av dem som tar høy akademisk utdannelse og store studielån innenfor samfunnsfagene, vil måtte regne med liten avkastning på innsatsen i årene som kommer. Dette først og fremst på kort sikt, klargjør Magnussen.

NHO-direktøren understreker at den store økningen i antall akademikere har vært en ønsket utvikling fra myndighetenes side. Utdannelse ble satset på for å motvirke arbeidsledigheten.

Overkvalifiserte

- Det vil fortsatt være stort behov for økonomer og samfunnsvitere, sier utredningsleder Thorbjørn Åretun i Arbeidsdirektoratet.

- Men tilgangen de seinere årene har vært større enn etterspørselen etter disse yrkesgruppene. Dette trenger ikke slå ut i åpen ledighet, men disse gruppene kan bli nødt til å ta jobber de er overkvalifisert til. Slik vil ledigheten forplante seg nedover til folk med lavere utdanning, sier utredningsleder Thorbjørn Åretun i Arbeidsdirektoratet.