PÅ TOPP: Mange arbeidstagere blir sendt til USA for en kortere eller lengre periode. Her fra New York. Foto: AP Photo/Julio Cortez
PÅ TOPP: Mange arbeidstagere blir sendt til USA for en kortere eller lengre periode. Her fra New York. Foto: AP Photo/Julio CortezVis mer

Jobbe i utlandet? Her er fellene du bør unngå

Ansatte som får tilbud om kortere eller lengre opphold i utlandet vil bli flere i årene som kommer, ifølge KPMG. Her er det den ansatte bør få jobben til å dekke.

(Finansavisen): - Det er helt klart at grense­overskridende arbeid øker. I Norge har det vært et fall i forbindelse med oljekrisen, men samtidig har vi sett en økning i utstasjonering innenfor teknologi og finans, sier Cathrine Bjerke Dalheim, partner og advokat i KPMG.

KPMG gjennomfører jevnlig undersøkelser om internasjonale arbeidsforhold. I den nyeste svarer 29 prosent av arbeidsgiverne at langvarige utstasjoneringer vil reduseres, 44 prosent at den vil forbli uendret, mens 27 prosent mener den vil øke.

I samme undersøkelse svarer 79 prosent at lengre tjenestereiser på tre måneder eller mer vil øke, og 62 prosent mener kortvarige utstasjoneringer på mindre enn ett år også vil øke.

- Det er en økning i kortvarige arbeidsopphold, pendlerreiser og lokale ansettelser på tvers av landegrensene. Selv om oppholdene blir kortere, er det like viktig å passe på skatte- og trygdemessige konsekvenser, sier hun.

- Situasjonsavhengig

Advokat May Karin Gytre i Guide Advokat har sammen med tre andre selskaper etablert samarbeidet Utreisetjenesten, som gir råd i alle faser av utstasjoneringsprosessen til organisasjoner og arbeidsgivere som utstasjonerer nøkkelpersonell i utlandet.

Hun forteller det er mange feller å gå i for arbeidstageren som blir utstasjonert. Første steg er å få på plass en skriftlig avtale med arbeidsgiveren om utenlandsoppholdet. Denne må også si noe om hva som skjer når vedkommende er tilbake i Norge ­etter endt utenlandsopphold.

- Overordnet vil jeg si at hva en ansatt bør kreve at jobben skal dekke av ulike ytelser under utenlandsoppholdet er situasjonsavhengig. Du kan ha en situasjon hvor arbeidsgiveren er en stor internasjonal virksomhet med klare retningslinjer i sin personalhåndbok om hva som skal tilbys. Men så kan det også være snakk om en liten bedrift som aldri har sendt ut noen før og som gjerne har et lavere lønnsbudsjett, sier Gytre.

Hun tilføyer at oppholdets lengde også har stor betydning for hvilke ytelser den ansatte bør kreve at arbeidsgiver dekker.

Betalt skatterådgiver

For mange kan det være en overraskelse at dekningen i folketrygden opphører når utenlandsoppholdet varer lenger enn 12 måneder (se undersak).

- Derfor er det viktig at det står noe om hva som skjer med medlemskapet i folketrygden, hvordan pensjonsopptjeningen blir under utenlandsoppholdet, og at man har en god forsikring dersom noe skulle skje, sier Gytre.

- En annet vesentlig punkt er skatt og bistand knyttet til skattemelding. Man må unngå at arbeidstager blir dobbeltbeskattet. Noen ganger kan det bli nødvendig å be om bistand fra en skatterådgiver, særlig ved mer kompliserte skattemessige forhold, og ved spørsmål om skattemessige konsekvenser av de ulike ytelsene til den ansatte.

Dette kan bli kostbart, og Gytre mener at en arbeidstager bør kreve å få inn i arbeidskontrakten at arbeidsgiver tar denne regningen.

- Men gjerne innenfor en økonomisk ramme, fortsetter hun.

Skatteavtaler

Arbeidstageren er nemlig skatte­pliktig til Norge for all inntekt og formue i minst tre år etter flytting. Skattemelding må leveres til Norge hvert år inntil skattemessig emigrasjon er innvilget.

Ifølge Bjerke Dalheim i KPMG kan man hindre dobbeltbeskatning gjennom skatteavtalen mellom Norge og bostedslandet.

- Hvis det kan godtgjøres at man er skattemessig bosatt etter bostedslandets internrett og skatte­avtalens bestemmelse, skal man kunne skatte til Norge for inntekter underlagt såkalt stedbunden beskatning i Norge, sier hun og viser til at et eksempel på dette er inntekt fra fast eiendom i Norge, sier hun.

Skattemessig bosted avgjøres etter hvor man disponerer fast bolig. Hvis man disponerer fast bolig i begge land, avgjøres spørsmålet ut fra hvor man har de sterkeste personlige og økonomiske bånd.

- Dersom skattemessig bosted i Norge består, skal unngåelse av dobbeltbeskatning skje etter metoden som er fastsatt i den aktuelle skatteavtalen, sier Bjerke Dalheim.

Dersom ikke skatteavtalen er et alternativ, påpeker Bjerke Dalheim at det finnes en sikkerhetsventil i norsk skattelov, hvor man kan få kreditt i norsk skatt for skatt betalt i utlandet.

- I tillegg kan det etter norsk internrett kreves skattenedsettelse etter den såkalte ettårs­regelen for lønnsinntekter.

Kurs og boutgifter

Gytre i Guide Advokat mener det også er viktig å få med i kontrakten at arbeidstager og eventuell medfølgende ektefelle tilbys kurs, eller på annen måte får nødvendig informasjon om arbeidslandet man skal reise til før man blir utstasjonert.

Dersom ektefellen og barn skal bli med, er det viktig å tenke på hva som skal til for at utstasjoneringen bli vellykket for alle parter, påpeker hun. Må ektefellen oppgi jobben for en kortere eller lengre periode, kan det bety manglende pensjonsopptjening.

- Dette med bolig er noe annet. Det må avtales om, og i så fall hva arbeidsgiver skal dekke av boutgifter under utstasjoneringen. Noen leier ferdig møblert, mens andre som skal bo i utlandet i flere år gjerne vil ha med eget innbo fra Norge. Da kan det være naturlig at arbeidsgiver betaler flyttekostnader. Hva som skal skje med boligen i Norge under oppholdet er et annet viktig spørsmål som må avklares i kontrakten med arbeidsgiver, sier hun.

En kontrakt bør også si noe om hjemreiser til Norge. En problemstilling er om alle reiser skal dekkes eller om arbeidsgiver skal sette et tak.

- Dette gjelder særlig dersom man reiser ut alene og vil hjem til Norge på besøksreiser, men det er også en aktuell problemstilling dersom hele familien blir med og er ute i flere år.

Kan miste AFP

Opptjening av Avtalefestet pensjon (AFP) er et annet typisk spørsmål. Arbeidsgiver må her sørge for at arbeidstageren forblir innmeldt i ordningen ved utstasjonering.

- Jeg har sett ansatte som kommer tilbake etter et utenlandsopphold, og som finner ut at vedkommende ikke har rett på AFP fordi bedriften har glemt å søke om særskilt godkjenning, som må til for at den ansatte skal være omfattet av AFP-ordningen under utenlandsoppholdet, sier Gytre.

Forholdet til søknad om visum og arbeidstillatelser må også tas inn i arbeidskontrakten. Arbeidstageren må sørge for at arbeidsgiver får medansvar for å bringe dette i orden, understreker hun. Her er det forskjellige regler innenfor og utenfor EØS.

Det er også viktig å sørge for at man er registrert i alle nødvendige offentlige etater i arbeidslandet, slik at man oppfyller reglene for lovlig opphold.

- En typisk felle er at man kan få innreiseforbud senere fordi man ikke har betalt den skatten man skulle da man arbeidet i landet .