Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Jobber som sosialkonsulent - saksøkte staten

Edith Knutsen (59) jobber selv som saksbehandler ved et sosialkontor. Da hun tok etterutdanning og hadde lite penger, fikk hun oppleve hvordan det føles å få avslag på avslag fra sosialkontoret. Møte med det offentlige var så ille at hun saksøkte staten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På bordet foran Edith ligger en tjukk perm med dokumenter og papirer. Det er brevvekslingen mellom henne og sosialkontoret over en treårsperiode. Ved første øyekast er den ikke så veldig forskjellig fra permene som står rundt i mange norske hjem. Forskjellen er bare at Edith selv jobber ved et sosialkontor. På samme måte som hun har fått byråkratiske svar, har hun sendt byråkratiske brev i retur. Og når siste vedtak kom i retur fra Fylkesmannen, gikk hun til advokat. Seinere måtte hun også en tur i banken. Totalt har saken kostet 180000 kroner.

- Etter at jeg tapte i byretten, tok jeg opp lån på 80000 kroner. Dette skulle de få svare for, forteller Edith.

Tapte

I dag er andre runde i retten unnagjort, og Edith sitter igjen med regninga. Hun tapte kampen både i byretten og i lagmannsretten, men føler selv at hun statuerte et eksempel. Hun ville vise at sosialkontorene ikke vurderer hver enkelt søknad på en selvstendig måte, såkalt individuell vurdering. Noe de ifølge loven er pålagt. - Jeg vet dette fordi jeg selv er en del av systemet og vet hvordan søknader behandles.

- På grunn av taushetserklæringen kunne jeg selvsagt ikke framlegge enkeltsaker i retten, men de skal bare vite at det er mange av dem. Sosialkontorene setter tak ved kommunens veiledende satser når de tildeler sosialhjelp, sier Edith.

Problemene startet da hun som 56-åring skulle etterutdanne seg ved Høgskolen i Lillehammer. Under studiene fikk hun problemer med økonomien. og meldte seg på sosialkontoret.

- Det var rart å sitte der og be på sine knær. Det at jeg selv har gjort det, tror jeg gir meg en styrke i min jobb, sier hun.

Matpenger

Møte med sosialkontoret var alt annet enn hyggelig. De endevendte økonomien hennes og stilte spørsmål ved hver eneste investering. De spurte hvor mye klær kostet og om det var mat i kjøleskapet. Etter hvert lærte hun hvordan hun skulle svare.

- En gang forklarte jeg at jeg hadde noen brødskiver i kjøleskapet. Jeg trodde de tullet da de sa det dessverre medførte at jeg fikk trekk i matpengene.

Når vennene gikk ut på kafé eller restaurant, spanderte de andre på Edith slik at hun kunne bli med. Hun har regnet seg fram til at hun i snitt hadde et månedlig underskudd på 2000 kroner.

- Utrolig tøft, men jeg ville gjennom studiene. Jeg var kommet til et punkt hvor jeg følte at jeg måtte videre. Derfor klarte jeg å holde hodet over vannet, mener Edith.

Hun er skuffet over at lagmannsretten ikke omgjorde byrettens dom.

- For dem var dette en prinsippsak. Hadde jeg vunnet, ville det åpnet for en ny praksis ved sosialkontorene, sier Edith.

Ut fra egen erfaring hevder hun å vite at sosialhjelpssøknader ikke behandles individuelt.

- For å være sosialkonsulent holder det å være litt datakyndig. All informasjon blir lagt inn i et dataprogram som regner ut om du er over eller under normen for sosialhjelp. Er du over, får du ikke hjelp, sier Edith.

Irritert

Ediths advokat, Tore Tøtdal, har foreløpig ikke tatt endelig stilling til om dommen skal ankes.

- Jeg er like irritert som jeg var etter at vi fikk dommen fra byretten. Jeg mener bestemt at lagmannsretten har kommet til en feil konklusjon, sier Tøtdal.

I likhet med sin klient mener han at Fylkesmannen og sosialkontor ikke utøver skjønn.

- Med min beste vilje kan jeg ikke se at det er en helhetsvurdering som ligger til grunn for Fylkesmannens vurdering. Edith Knudsen ble en måned tildelt 55 kroner i sosialhjelp. Dette var 55 kroner under normen. Det viser at de bare har brukt kalkulatoren som grunnlag når de har regnet ut hvor mye hun skal ha i sosialhjelp, sier Tøtdal.

Edith Knutsen ble av retten dømt til å betale saksomkostninger til staten.

- Jeg mener at denne saken viser at sosialklienter ikke har den rettssikkerhet de har krav på. For å unngå søksmål, har man også ordnet det slik at man ikke får fri rettshjelp til slike saker, sier Edith.

OPPGITT: Sosialkonsulent Edith Knutsen fikk mindre matpenger fordi hun selv oppga at hun hadde en brødskalk i kjøleskapet.Foto: TERJE H. HANSEN

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!