Jøder vil drepe Sinead

Høyreekstremistiske jødiske grupper vil drepe den irske sangeren Sinead O'Connor (30). Årsaken er at O'Connor neste helg holder en konsert i Jerusalem til støtte for palestinerne. Drapstrusselen er den hittil mest dramatiske hendelsen for 90-tallets mest kontroversielle popartist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er kommende lørdag at O'Connor skal opptre i Jerusalem. Det dreier seg om en støttekonsert til inntekt for palestinernes rett til å danne sin egen stat.

O'Connors støtte har fått høyreorienterte jødiske grupper til å se rødt.

Den britiske ambassaden i Israel har mottatt en drapstrussel mot O'Connor.

En anonym innringer kom med trusselen til en av ambassadens ansatte over telefon.

Tar trusselen alvorlig

Det er all grunn til å ta trusselen alvorlig, bekrefter den britiske ambassaden overfor The Times. Til den samme avisa sier vestlige og israelske etterretningskilder at det sannsynligvis er høyreekstreme grupper på den jødiske sida som vil drepe Palestina-vennen O'Connor.

Det er den venstreorienterte kvinnegruppa Jerusalem Link som arrangerer Sinead O'Connors konsert den 21. juni. Gruppa har både jødiske og palestinske medlemmer. Deres store kampsak er at Jerusalem skal være hovedstad for både jøder og palestinere.

Dette budskapet støtter den glødende engasjerte O'Connor helhjertet, men som så ofte før når hun kaster seg inn i politiske spørsmål: det blir bråk.

Mot strømmen

Hele Sinead O'Connors karriere har vært fylt med kontroverser. I et tiår der apati og gi-faen-holdninger har preget så vel ungdomskulturen som musikkscenen, har O'Connor vist seg som et usedvanlig samfunnsengasjert menneske. Hun har smelt og kjeftet og kastet seg inn i diskusjoner om abort, religion, rasisme, barnemishandling, fjernsyn, Golfkrigen og diverse andre spørsmål.

Størst oppsikt vakte hun da hun rev i stykker et bilde av paven på et direktesendt amerikansk fjernsynsshow.

- Det var ikke et direkte angrep på paven, men på selve institusjonen, har hun forklart i ettertid.

Sitt ferske mini-album «The Gospel Oak» dediserer hun til folket i Israel, Rwanda og Nord-Irland. I teksten til en av platas seks låter, «This Is A Rebel Song», framfører hun en mild, men likevel knusende rekke med meldinger til det engelske folk. «Your rape is like a fist in my womb,» sier hun i en kommentar til britenes framferd i Irland, før hun avslutter «How come you never say you're sorry».

Her er en liten «kavalkade» over Sinead O'Connors mange kontroverser så langt - popmusikkens kjerringa mot strømmen.

1989:

Uttaler at hun ser på U2 som en slags irsk musikkmafia med feige meninger.

1990:

Nekter den amerikanske nasjonalsangen spilt før en konsert i New Orleans. Hele det amerikanske folk raser. - Hvem tror den hora hun er, spytter Madonna ut mot O'Connor mens Sinatra blir så rasende at han sier han vil slå den irske sangeren.

Hevder at det irske folk er en gjeng rasister. Bakgrunnen er et forhold hun har til en svart sanger.

På gjennombruddsalbumet «I Do Not Want What I Haven't Got», sammenlikner hun Margaret Thatchers England med gammel-stalinistenes Kina.

1991:

Rett i etterkant av suksessen med «Nothing Compares 2 U» kaller hun popindustrien en grisk bransje som har penger som sin gud. Boikotter samtidig flere prisutdelinger der hun er nominert.

Krever forbud mot tv fordi hun mener fjernsynet har drept kunst, poesi, teater og all form for underholdning som krever tankevirksomhet.

Kritiserer og uttrykker forakt for de alliertes krigføring mot Irak. Får kallenavnet «hunndjevelen» i britisk presse.

1992:

Stormer inn i den irske nasjonalforsamlingen. Blir arrestert.

O'Connors kamp mot den katolske kirke topper seg. I det direktesendte amerikanske tv-programmet «Saturday Night Live» river hun i stykker et bilde av paven mens hun roper «bekjemp den egentlige fienden». Tv-kanalen NBC fikk kjapt 1300 klager på O'Connors handling mens den katolske biskopen i New York uttaler at O'Connor trenger psykiatrisk hjelp.

Blir pepet av scenen under en hyllestkonsert til Bob Dylan. - De som protesterer mot meg er hjernevasket, sier hun. Rekken av dramatiske hendelser fører til at hun avlyser en USA-turné, flytter tilbake til Dublin etter to år i California, og ryker på et sammenbrudd.

1993:

Går offentlig ut og støtter IRA og deres terrorhandlinger. - Folk burde tilgi og elske IRA-lederne, sier hun. Avisa The People tar opp O'Connors uttalelser på lederplass. Ber henne holde seg unna politikken.

O'Connor er dypt deprimert. I et forsøk på å ende livet tar hun en overdose med sovepiller. Året etter tar grønsj-guru Kurt Cobain selvmord. - Kurt døde for min skyld, uttaler hun.

1995:

Under et besøk i Israel blir Sinead O'Connor overrasket av to fotografer inne i en butikk. Hun gyver løs på dem og ødelegger et kamera og en skjorte.

1997:

Kritiserer en minnekonsert som hedrer ofrene etter den store irske hungersnøden for 150 år siden. O'Connor sier nei takk til å «danse på gravene».

DEN SISTE PROTESTSANGER: På 90-tallet er det blitt en trend for artister å ikke bry seg, men Sinead er kjerringa mot strømmen.