Johannes Helland

Johannes Helland var flyger i 332-skvadronen. Han fløy spitfire over strendene i Normandie om morgenen 6. juni. Han hadde mer enn 80 turer over Tyskland og Frankrike før D-dagen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Etter at jeg kom meg til England i 1941, vervet jeg meg til flyvåpnenet. Jeg var heldig, og ble tatt ut til å bli jagerflyver. Vi trente i Canada før vi ble sendt tilbake England for å forsvare London. I mars 1944 ble de to norske jagerskvadronene flyttet til en stripe like ved Portsmouth, og vi regnet med at det var begynnelsen på invasjonen. Det begynte å komme svære «barger» som lå utenfor kysten, og vi lurte på hva det var. Siden så vi at det var de kunstige havnene som ble slept over til Normandie for å ta imot invasjonsstyrken.

Vi var to mann som fikk permisjon og reiste til London om morgenen den 5. juni. Det var merkelig lite militære der oppe, så vi fikk bange anelser. Vi snudde og reiste tilbake til Portsmouth og meldte oss i leiren. Da skulle det være briefing. Vi ville jo gjerne være med på dette, og var fornøyde da begge fikk fly den første turen om morgenen.

Hele natten hørte vi bombeflyene over oss. Første tur fløy vi fem timer senere. Det var lavt skydekke, og ikke så bra vær. Vi krysset kanalen på 12 minutter, og det var et fantastisk skue å se hele flåten på vei til posisjonen vår.

Turen var på to timer, og jeg var med på den første og tredje turen. Vi traff ingen tyske fly den dagen, men det var en enorm aktivitet. Det var ikke en helt ufarlig tur likevel. Selv om vi hadde malt sorte og hvite striper på vingene for at vi skulle bli kjent igjen, ble vi beskutt av våre egne likevel.

Vår oppgave var å fly over brohodet, og på første turen patruljerte vi over Omaha beach hvor amerikanerne landet. Vi skulle fly inn og passe på at tyskerne ikke kom, og ta dem hvis de kom. Ingen skjøt på oss, og det var uvanlig. På turene over Frankrike, Holland eller Tyskland ble vi alltid beskutt idet vi krysset grensen.

Om den første dagen forløp rolig, ble det mer dramatisk neste dag. En av våre, sersjant Olufsen krasjet på stranden etter å ha blitt skutt ned fra bakken. På vei hjem ble det litt av et basketak over kanalen. Vi skjøt ned en del tyskere, og jeg ble skadet. Det var heldigvis ikke noe særlig, og jeg kunne fly videre.

Jeg hadde fulgt etter et tysk fly et stykke inn over land, og vi drev og skjøt på hverandre. Jeg fikk noe trøbbel med motoren, og hele flyet ristet noe forferdelig. Men jeg klarte å fly tilbake til England. Det viste seg at jeg hadde blitt truffet i et av propellbladene.

Spitfiren hadde ikke så lang rekkevidde, og ingeniørene fikk etter hvert opprettet en flystripe i St Croix-sur-Mer. Vi var den første skvadronen som skulle lande i Frankrike. Første dag vi skulle lande, åpnet tyskerne kraftig skyts mindre enn to kilometer fra stripen. Jeg skulle inn som tredjemann, men de to flyene som lå rett foran meg ble truffet på direkten, og dermed ble jeg førstemann til å lande i Frankrike. Werner Christie skulle inn først, men måtte avbryte innflyvningen. Nummer to fikk en treffer, og måtte hoppe ut. Han ble heldigvis tatt vare på av noen polakker, og kom tilbake til oss om kvelden. Jeg ble truffet på samme tiden, men det ble bare et hull i vingen. Det var jo litt heldig, for ingenting tok fyr og det var like ved siden av ammunisjonen. Soveposen og gassmasken min lå i et skott i den vingen men det var bare filler igjen. Da jeg var på bakken så jeg at det var et hull på størrelse med låret mitt like ved siden av ammunisjonen.

Vi fløy over hele invasjonsområdet, og fikk av og til spesialoppdrag. Blant annet skulle vi fly over land og se om tyskerne var der, om de skjøt på oss. Vi hadde også tokt mot bakkemål og eskorte for bombefly.

4. juli ble jeg skutt ned over Chartres lengre sør i Frankrike. Vi skulle undersøke en flystripe da de åpnet ild og jeg ble truffet. Jeg klarte å legge flyet på rygg og hoppe ut. På bakken sto tre lastebiler fulle av soldater og ventet på meg. Resten av krigen satt jeg i fangenskap i Tyskland.

<B>DEN NORSKE FLYGEREN: </B>Johannes Helland hadde over 80 turer over Tyskland og Frankrike før D-<wbr>dagen, og var med på første toktet over invasjonsstrendene. Her studerer han flightloggen fra 6. juni 1944.