Johannesen på vingene

Georg Johannesen utgir «Den første sommerfugl» i anledning 151-årsdagen for Henrik Wergelands død.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er det 151 år siden Henrik Wergeland døde. I den anledning utgir Georg Johannesen boka «Den første sommerfugl», bind en i en bebudet trilogi. De to neste bøkene skal hete «Den andre sommerfugl» (1997) og «Den siste sommerfugl» (1998). Norske litteraturforskere, særlig de som har syslet med Wergeland, har mye å glede seg til, eventuelt frykte. For ikke å snakke om norsklærere, en yrkesgruppe som ifølge Johannesen «... må lære å lære norsk hver morgen».

· · «Den første sommerfugl» er skrevet i respekt for Wergeland, desto mer kritisk overfor forskningen rundt den bejublede dikteren, hvori opptatt fenomener som helgendyrkelse, nykritikk og mystikk. Johannesen tar utgangspunkt f.eks. hos Halvdan Koht som i 1908 skrev: «Henrik Wergeland - namne ljomar igjenom soga vaar som ein fedrelandssong og ein stridssong. Logen i fraa den elden han kveikte, lyser som ein varde for dei norske framstegsvegane.»

· · Johannesens overveldende sitatkunst gjennomlyser hans prosa. Dessuten skaper han ustoppelig «sitater» selv. Hans prosa er aforistisk, analytisk, poetisk, ironisk, kritisk, utadvendt og spissformulert. Lytt til dette avsnittet: «Henrik Wergeland ble det norske nasjonalteatrets politiske sufflør. Geniene er på «Himmelens og den forbedrede Jords Parti». Geniene går foran. Etter geniene kommer litteraturforskerne og gjør greie for jordforbedringen. Deretter kommer folkelærerne, folkeskolen, folkevalgte organer og til slutt folket med. Men psykologer og andre samfunnsforskere dannet fra 1946 et nytt poetokrati i Norge. Gudmund Hernes ble veltalende Bjørnstjerne Bjørnson da eneveldet var gjeninnført i en trygg grotid.»

· · Johannesen avklarer sin egen holdning slik: «Jeg ser på meg selv som en lillefinger på Henrik Wergelands store astrallegeme. Jeg har selv skrevet dikt engang, og er hva Wergeland engang var: vestnorsk av avstamning, patriot, men antinorsk, med spredte kunnskaper, klassiserende, og statslønnet som forfatter og selvutnevnt opplysningsmann.» · · I tillegg er Johannesen Norges mest skolerte retoriker og han bruker sin kunnskap. Han tvinger den på leseren i den grad at han finner det nødvendig å advare: «Skrivemåten min er lett og tett, springende, opak, men upersonlig, lite leservennlig, fragmentarisk ... Leserne er hermed dobbelt advart. Likevel: God tur gjennom et godt dikt!»

· · Advarselen skal herved snus til en dobbel anbefaling. Turen er en sann svir.