John Carews reise

John Carews reise til Trondheim er en historie om den talentfulle unggutten som pakker kofferten for å sette seg ved kateteret til landets dyktigste lærer, Nils Arne Eggen. Før i tida, når kunstnere og kunnskapsrik ungdom gjorde slikt, het det gjerne at de dro til det eller det universitet for å manuduseres, altså veiledes, av en professor med særlig innsikt i fagområdet der den unge hadde sitt talent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er det mest spennende ved John Carews reise, og det er det som gir historien om den talentfulle fotballspilleren en ekstra kvalitet; både lærer og elev vil ha interesse av å mestre mer enn akkurat fotball for viderekomne. Carew kommer fra en av de mest skakkjørte eliteskolene i fotball, Vålerenga, og dermed kan Eggen vise at det er noe ved hans pedagogikk og verdisyn som også utvikler mennesket, ikke bare fotballspilleren, og at disse to momentene er avgjørende i sitt samspill. Carew kan vise at han valgte den rette læreren framfor Strasbourgs millioner.

  • Selvsagt er det snakk om millioner av kroner i denne eksklusive manuduksjonen også, men la oss fastholde dette forholdet mellom lærer og elev et øyeblikk, fordi det minner oss om et poeng som synes å ha blitt borte i de siste ukenes vanvittige og til dels kyniske handlerunder på fotballens børsmarked: Diskusjonene og forargelsen over prisbeløpene skygger lett for den viktigste motsetningen, nemlig mellom bredde og barne- og ungdomsidrett på den ene sida, og en ekstrem og kommersiell dyrking av den enkelte - det individuelle - på den andre. I det første tilfellet er det snakk om forvaltning av både talentet og talentene, i det andre utnyttes og forbrukes talentet. I forholdet mellom lærer og elev bør det ideelt sett skje en forvaltning, mens det i forholdet mellom agenter og talent som oftest foregår et forbruk.
  • Innen idretten er fotballen illustrerende for disse motsetningene. Spillets genialitet ligger utvilsomt i det sosiale, i samhandlingen og i det kollektive. Enkeltspillere kan briljere og av til bringe oss til randen av hjerteattakk med sine prestasjoner, men det hjelper lite om laget er dårlig samspilt. Nettopp denne egenskapen ved fotballspillet burde gi selv den dårligste pedagog innlysende poenger overfor barn og ungdom. Dette bør selvsagt ikke strekkes for langt, men i barn og unges engasjement i fotball ligger det svært mange muligheter til å framheve andre verdier enn de som kommer fram på børsen.
  • Derfor er det trist når vi hører om talentspeidere vandrende omkring på Norway Cup. Det må da være stikk i strid med selve tanken og visjonen bak det hele? Vi hører noen si at det er uunngåelig. Jo jo, sånn kan det også gjespes, desillusjonert og uten annet samfunnssyn enn innholdet i egen lommebok.
  • I dag reiser det norske G-16-landslaget til England for å spille åpent nordisk mesterskap. Landene er blitt enige om at talentspeidere skal holdes utenfor så langt det er mulig. Her vises i det minste en holdning. Dette er det yngste landslaget i Norge og det betyr at utsilingen her i landet begynner i 15-årsalderen, i pakt med UEFA og FIFAs holdning. Men i mange land samles barna allerede som 13- og 14-åringer og det blir arrangert private landskamper for disse. Det skrives kontrakter med 8- og 9-åringers foreldre.
  • På et nivå kan agentene sikkert være til nytte, men vi sitter med en mistanke om at verken Fotballforbundet, foreldre og lærere, ja, la oss ta oss selv også, pressen, tar dette alvorlig nok: Det dreier seg om noe mye mer og noe mye viktigere enn fotball.
  • I mellomkrigstida sto det en durabelig kamp om skolen mellom den kristne lekmannsbevegelsen og arbeiderbevegelsen. Åraken var enkel: Skulle man vinne fram med sitt samfunnssyn, måtte man begynne med barn og ungdom. I dag er idretten den største folkebevegelsen med sikkert grep om barn og ungdom. Og derfor er det avgjørende å få fram at de siste tiders spill ikke er noe som skjer i en egen sfære; det er nøye forbundet med helheten, bredden, barn og ungdom, men synes i tiltakende grad å samtidig komme i motsetning til dette grunnlaget.
  • Markedet kan knapt stanses, men det kan reguleres, det kan settes grenser og det kan formidles verdier fulle av motgift, slik lærer Eggen i Trondheim gjør mens han følger med på ferden.