John Kerrys budskap

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Det er ikke lett for oss europeere å vurdere virkningen av et amerikansk landsmøte. Hele arrangementet er strengt regissert, og poenget er å vise en samlet skare av politiske aktivister på vei mot et omforent mål: Det hvite hus. Talenes form og innhold må også vurderes i en helt spesiell amerikansk sammenheng. Det som for oss lyder som klisjeer og svada, er langt mer betydningsfullt for en amerikansk tilhørerskare som ikke er nevneverdig politisk orientert, men som føler en sterk forpliktelse i forhold til verdier og ideer. Selv rumlende tomtønner kan vekke begeistring og gjøre uavhengige velgere nysgjerrige.
  •  Det er derfor vanskelig å ha noen sikker mening om hva slags virkning landsmøtet kan ha på den amerikanske opinionen. Kerry og hans makker John Edwards la fram en rekke konkrete tanker, blant annet om behovet for helsereform og minstelønn, som har klar appell til de mindre privilegerte. Kerry vil også redusere skattene for en middelklasse som i seinere år har følt seg sosialt og økonomisk presset. Men i et konkurransefelt der det stadig synes å være jevnt løp mellom de to presidentkandidatene, står kampen om de usikre velgerne i stater som har helt ulike problemer å bakse med. Derfor må kandidatenes budskap være vagt og lett å omfortolke alt etter hvor den politiske appellen skal nå fram.
  •  For det internasjonale samfunn er et amerikansk valg primært interessant av to grunner: For det første påvirker amerikansk økonomi i sterk grad verdensøkonomien. Et Amerika i vekst skaper vekst også i Europa og Asia. For det andre, og kanskje viktigst: USA er nå verdens eneste supermakt, og det er av stor betydning for alle land hva slags maktpolitikk amerikanerne engasjerer sine enorme ressurser i. John Kerry har ikke trukket opp noen utenrikspolitisk linje som bryter radikalt med den politikken George W. Bush fører. Han stemte for krigen i Irak. Men han vil gjenopprette alliansebåndene som ble brutt under forspillet til krigen. Og han gir inntrykk av at han vil søke en løsning i Irak. Men det gjorde også i sin tid Richard Nixon i forhold til Vietnam, uten at det skjedde noe.
  •  Under alle omstendigheter er nok sympatien blant europeerne på John Kerrys side. Vi har en tendens til å mene at USA er en hyggeligere supermakt med en demokratisk president enn en republikansk. Men her tenker altså amerikanerne ofte helt annerledes.