John O. Egeland, Frp og rasisme

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I lange og brede baner beskyldes Frp og skrives det om Frp-rasisme. Sjeldent, om overhode, nevnes det at Frp er det partiet som kaller en spade for en spade. Når en person, som landets nye barne- og familieminister fru Osmundsen, har feilet i en ansvarsfull stilling i UDI, sparkes oppover rangstigen til en ministerstilling, og på tv utaler seg om å ha folkets tillitt, så viser det ministerens dårlige omdømme.

At statsministeren benytter sin posisjon til å hjelpe henne frem i køen av dem som søker om statsborgerskap, bekrefter kameraderiet innen Ap. Slike handlinger kan det settes spørsmålstegn ved. Den enkelte leser må avgjøre om det her dreier seg om naiv vennlighet fra statsministerens side eller en korrupt handling.

Frp tar fatt i denne problematikken. Og godt er det, siden det ser ut til at andre er for feige til å ta opp saker som beveger befolkningen.

Fru Osmundsen har ikke mitt tillit. Om hun har folkets tillit aner jeg ikke, men jeg tillater meg å tvile på det. Hennes utsagn og hennes aksept av ministertilbudet viser hennes mentalitet, aksept av å snike i køen samt manglende respekt av seg selv og befolkningens rettferdighetsans. Jeg ville ikke tatt imot en stilling basert på politisk spill, ut av selvrespekt, respekt for velgerne og ikke minst ut av respekt for den personen som var minister. I mine øyne er det intet som rettferdiggjør behandlingen av Karita Bekkemellem, statsministerens handlig, eller skribenter som prøver og rettferdiggjøre kameraderi og slike tvilsomme handlinger.