Johnsen vil ha fire milliarder fra rederne

Regjeringen vil ikke gi opp skattekravet mot rederiene, selv om Høyesterett tidligere i år fastslo at skattekravet var grunnlovsstridig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Finansminister Sigbjørn Johnsen tilbyr i stedet en frivillig ordning som vil bety om lag fire milliarder kroner i skatt. Det opprinnelige kravet som Høyesterett behandlet var på 21 milliarder kroner.

Det er skatteforpliktelsene som ble opparbeidet innenfor rederiskatteordningen mellom 1997 og 2007 som Johnsen på denne måten vil få ut av verden på det han selv kaller «en god måte».


Ikke fritatt

- Vi er nødt til å håndtere de latente skatteforpliktelsene fra før 2007. Høyesteretts dom innebærer ikke at disse er fritatt for skatt, sier Johnsen.


- Siden framtidig inntjening i rederiene vil være skattefri, ser regjeringen det som ønskelig raskt å få gjort opp de gamle skatteforpliktelsene. Vi vil derfor foreslå en frivillig oppgjørsordning der rederiene kan velge en beskatning av forpliktelsene med om lag 6,7 prosent, sier finansministeren.


Han mener den foreslåtte ordningen er en rimelig løsning for rederiene.


Selskaper som ikke velger å delta i den tilbudte ordningen vil beholde skatteforpliktelsene, men først bli beskattet ved utdeling av aksjeutbytte eller om de går ut av den gamle ordningen på annen måte, sier Johnsen.


Dommen i Høyesterett

Finansdepartementet la i 2007 fram en ny skatteordning for rederiene der skipsfartsinntekter ble fritatt for skatt.


Samtidig ble det vedtatt at to tredeler av skatteforpliktelser som var opparbeidet i den ordningen som gjaldt fram til 2007 skulle innbetales over 10 år.


I en plenumsdom den 12. februar i år kom et knepent flertall fram til at dette pålagte skatteoppgjøret var i strid med Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.


Finansministeren opplyser nå at regjeringen etter dommen i Høyesterett på ny gikk gjennom rederiskatteordningen og vil senere i år fremme en proposisjon med forslag til endringer.


I hovedsak vil endringene bety at forpliktelser knyttet til miljøfondsordningen blir ettergitt mens 10 prosent av de gjenstående to tredeler innbetales i perioden 2011-2013.


Det vil gi rundt 4 milliarder kroner i statskassa.


Endringer i basisordningen

For selskaper som ikke velger den frivillige oppgjørsordningen gjelder basisordningen.


Slik denne ordningen har vært utformet, kan nye skattefrie skipsfartsinntekter og finansinntekter deles ut som utbytte umiddelbart uten beskatning på selskapets hånd. Det gjelder selv om rederiet har uoppgjorte latente skatteforpliktelser fra før 2007.


Ordningen ville medføre at selskapenes latente skatteforpliktelser i de fleste tilfeller reelt sett får karakter av å være ettergitt, sier Johnsen.


Han fastslår derfor at regjeringen mener utbytte etter 2007 likevel skal være skattepliktig inntil de gamle skatteforpliktelsene er gjort opp.

(NTB)