Jonas jubler over forbud mot klasevåpen

Dropper Irak-konferanse og drar til Dublin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ILLUSAT, Grønland: (Dagbladet.no): Utenriksminister Jonas Gahr Støre jubler over forbudet mot klasevåpen som nå ser ut til å være en realitet.

Støre avlyser sin planlagte reise til den internasjonale konferansen om Irak i Stockholm for å delta i sluttarbeidet med den historiske avtalen i Dublin.

- Med forbehold om at arbeidet avsluttes fredag, tyder det nå på at det er stor enighet om teksten som er lagt fram. Vi er ikke bortskjemte med nyheter om nedrustningsavtaler. Så når vi nå ser ut til å få en avtale mot klasebomber, er det all grunn til å feire. Det er en historisk avtale, sier Støre til Dagbladet.no.

Han sier metoden er den samme som den som ga forbudet mot antipersonellminer for 11 år siden: et samarbeid mellom regjeringer, det sivile samfunn, frivillige organisasjoner og mineofferorganisasjonen.

- Det har vært en slagkraftig allianse. Jeg vil i dag berømme alle som har deltatt i dette arbeidet, sa en meget glad Støre til pressen i kveld etter avslutningen av den arktiske konferansen på Grønland.

Traktaten vil så bli undertegnet i Oslo i desember, samme sted hvor prosessen om en internasjonal avtale ble dratt i gang for to år siden.

Soria Moria-løfte

Dermed kan Støre kvittere ut et løfte fra Soria Moria-erklæringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jonas jubler over forbud mot klasevåpen

- Vi forberedte dette et år, så inviterte vi til det første møtet i fjor. Da kom 40 land, det syntes vi var mange. Det er selvsagt mange land som ikke er med på avtalen, blant andre Kina, India og USA. Det hadde vært best om de var med, men det er bedre å få med et flertall av land eller ingen. Jeg tror vi har truffet en nerve i tiden. Store grupper mener disse våpnene er uakseptable. Avtalen viser at det er viktig å sette seg mål og ha ambisjoner som det kan ta tid å gjennomføre. Da vi innkalte til det første møtet i Oslo i 1997, var jeg usikker på om det ville la seg gjennomføre innen sommeren 2008, sier Støre.

Det er ikke minst intenst norsk/britisk diplomati de siste dagene som har løst flokene. Forhandlingene fikk et endelig gjennombrudd da den britiske delegasjonen besluttet å legge bort sin motstand mot sentrale deler av teksten.

Britene har under de ti dager lange forhandlingene vært blant dem som har kjempet for de største unntakene fra et forbud, men på direkte ordre fra statsminister Gordon Brown ble denne linjen oppgitt onsdag.

Brown beordret samtidig at alle britiske våpen som vil bli omfattet av forbudet, ikke lenger skal være i bruk, ifølge NTB.

- Denne avtalen vil være et stort gjennombrudd og bygger på Storbritannias lederskap når det gjelder landminer og våpenhandelstraktaten. Vi vil nå jobbe for å få til en bredest mulig internasjonal støtte for den nye avtalen, kunngjorde Brown.

Den britiske kuvendingen skyldes trolig at det ville bli for politisk kostbart for Brown å få tildelt et «verstingstempel» for å stå på krav på tvers av ønskene til land som opplever at befolkningen rammes av udetonerte klasevåpen.

Den vedtatte teksten vil formelt bli presentert under Dublin-konferansens avsluttende dag fredag. Trolig vil brorparten av de 109 landene da kunngjøre at de vil slutte seg til avtalen, mens enkelte formelt har varslet de vil konsultere hjemlige regjeringer før de gjør det, ifølge NTB.

Vil spare liv
Internasjonale organisasjoner som har fulgt forhandlingene i Dublin, er godt fornøyd med den vedtatte teksten, som de mener vil spare tusenvis av liv.

- Det er veldig overraskende at enigheten kom allerede etter det første utkastet, men veldig gledelig. Det er en svært sterk tekst, sier Norsk Folkehjelps Grethe Østern til NTB.

- Dette er en anledning som byr på store ord. Det er historisk, sier kommunikasjonssjef Bernt Apeland i Norges Røde Kors til NTB.

Et av de vanskeligste punktene har vært avtaletekstens siste tillegg, som omhandler operasjonelt samarbeid med stater som ikke har undertegnet avtalen. Ettersom USA ikke er med på avtalen, er punktet svært viktig for NATO-land når det gjelder samarbeid i felten.

Avtalen slår fast at et slikt samarbeid er mulig, men ikke at avtalestatene selv kan bruke slike våpen.

- Dette er en svakhet, ettersom det åpner for at USA kan lagre våpen hos allierte. Men avtalen er ellers så sterk at vi håper stigmatiseringen av klasevåpen vil føre til at de ikke brukes, sier Østern.

Skremt av klimaendringene

Støre møtte i dag ministere fra de øvrige kyststatene rundt Polhavet på Grønland for å diskutere polhavet.

Utenriksministeren og hans kolleger fra Norge, Danmark, Canada, Russland og USA fikk se klimaendringene på nært hold.

I en båttur på den mektige Isfjorden fikk de se hvordan den massive innlandsisen driver ut i havet med stor hastighet. Rundt skøyta fløyt det store mengder is fra avskallinger fra den store Jakobshavnsbreen. Isbreen driver nå ut i havet med en hastighet på 40 meter om dagen.

- Det er et mektig syn. Det har jo alltid vært is som kommer ut fra innlandsisen, men når vi hører om hastighetene, så er det skremmende, sier Jonas Gahr Støre til TV 2.

Ministrene ble i kveld enige om en uttalelse som sier de ikke ser noe behov for et nytt internasjonalt juridisk regime for å forvalte Polhavet. Havrettstraktaten gjelder, er budskapet fra Ilulissat.

De fem landene peker også på at den økende bruken av arktiske farvann til turisme, sjøfart, forskning og ressursutnytting også øker risikoen for ulykker.

- Det er derfor nødvendig å styrke søk- og redningskapasiteten i Polhavet for å sikre en dekkende beredskap fra statene til alle typer uhell, heter det i erklæringen fra ministrene.

DROPPET DRESSEN:</B> Dress og slips er ikke lagd med polare strøk i mente. Støre stilte i grønlandsgenser.