Jonas om de borgerlige: En «konfliktkultur»

Full ordkrig på Stortinget.

KRITISK: Gahr Støre har forståelse for at asylbarnsaken er komplisert, men peker også på at det har gått raskt i svingene for samarbeidspartiene. - Uenigheten viser at det har vært hektisk på slutten, sier han. Foto: Halvor Solhjem Njerve / Dagbladet
KRITISK: Gahr Støre har forståelse for at asylbarnsaken er komplisert, men peker også på at det har gått raskt i svingene for samarbeidspartiene. - Uenigheten viser at det har vært hektisk på slutten, sier han. Foto: Halvor Solhjem Njerve / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): - Jeg registrerer at samarbeidskulturen - eller konfliktkulturen - som er mellom de fire partiene, flere ganger har ledet til at en enighet blir starten på en ny diskusjon om hva man egentlig mente, sier Jonas Gahr Støre til Dagbladet, og legger til:

- Jeg tror det hadde vært bra om de nå fikk ro, kom til enighet om hva som er reglene, og hva som er virkningen av de reglene.

Det har vært mye debatt rundt asylavtalen som de fire samarbeidspartiene kom fram til i forrige uke. I dag har partiene hatt nok et møte for å diskutere asylfloka.

Årsaken er at Venstre og KrF har en annen forståelse av hva de har avtalt om familiegjenforening i den nye asylavtalen, enn det Frp har.

Uenige om avtale I dag er fristen for å søke om familiegjenforening ett år fra den dagen et familiemedlem har fått opphold i Norge. Ifølge den nye asylavtalen, skal dette kortes ned til seks måneder.

Det samarbeidspartiene nå er uenige om, er hvorvidt det er personen som har fått opphold i Norge som skal søke, eller om det ansvaret ligger hos familiemedlemmet som fortsatt oppholder seg i utlandet.

Dette vil henholdsvis være en liberalisering eller innstramming av asylpolitikken.

- Når det gjelder dette punktet, så handler det om innstramming, men vi har fått forståelse for Venstre og KrF sin oppfatning, sier KrFs innvandringspolitiske talsmann Geir Toskedal til Dagbladet.

- Raske konklusjoner Støre har forståelse for at asylbarnsaken er komplisert, men peker også på at det har gått raskt i svingene for samarbeidspartiene.

- Uenigheten viser at det har vært hektisk på slutten, og at det som skulle til for å få avtalen i havn er bygget på en del raske konklusjoner, sier partilederen.

- Er en slik politisk prosess problematisk?

- Det er problematisk for de dette gjelder. Det er viktig at et nytt regelverk er klart og tydelig. Nå ligger det en sikkerhetsventil i at dette skal ut på høring, og det regner jeg med at regjeringen vil benytte seg av, svarer han.

Det er også sterk uenighet mellom Støre og Venstres Trine Skei Grande om hvorvidt Grande inviterte Støre inn i et samarbeid om en asylavtale. Støre hevder det aldri kom et reelt initiativ fra Venstre.

- Et tillegsargument for at Arbeiderpartiet holdt distanse til asylbarnforhandlingene, er at saken inneholdt en del ellementer vi ikke hadde oversikt over. For det første var ikke saken i Stortinget, for det andre ble vi ikke invitert inn i dette, og for det tredje hadde vi ikke kunnskap om helheten. Det mener jeg var riktig avgjørelsem, sier han.

- Uklarhet og sprik Gahr Støre mener de stadige kompromissene som samarbeidspartiene må inngå, skaper problemer:

- Her kommer en avtale som skal løse en uklarhet oppstått på grunn av statsrådens håndtering og tolkning av en enighet. Den nye avtalen krever at det skal gjøres innstramminger. For å myke opp noe, må de stramme inn noe annet. Det skaper etter min mening en uklarhet og et sprik, sier han.

I Støres øyne, så har den nye avtalen både har positive og negative sider ved seg:

- Når jeg leser avtalen, så virker noe av dette riktig, som for eksempel at man skal hindre at flerkoneri kan føre til økt antall familiegjenforeninger. Andre deler av avtalen sier fagfolk at er uklar, og i dag leser vi i Dagbladet at avtalepartene har vidt forskjellig tolkning av dette, poengterer Støre.

Dette er noe Arbeiderpartiet kommer til å følge opp.

- Det er noen sider vi trenger å få opplyst, og det får vi forhåpentligvis når forslaget skal ut på høring. Om nødvending kommer vi da også til å stille spørsmål, sier han.

- Dekker over Trond Helleland, parlamentarisk leder i Høyre, slår hardt tilbake mot Støre:

- Vi har en god dialog med samarbeidspartiene. Dette er nok et forsøk fra Støre på å dekke over hvordan han selv og partiet hans har håndtert denne saken, svarer Helleland

Han mener Arbeiderpartiet først må feie for egen dør, før Støre kan komme med slik kritikk.

- Det sier mye når Aps eget samarbeidsparti, SV, i en kronikk skriver at «Arbeiderpartiets opportunisme i denne saken er det feigeste jeg har sett i norsk politikk», sier Helleland, og viser med det til Snorre Valens kronikk som sto på trykk i Dagbladet 10. april.

Også André Skjelstad, innvandringspolitisk talsmann i Venstre, bruker sterke ord når han hører Støres utspill. Han mener Støre hadde alle muligheter til å påvirke asylbarnforhandlingene.

- Jeg håper og tror Ap-landsmøtet vil korrigere den kompromissløse linjen Arbeiderpartiet har ført overfor asylbarn. Støre benyttet heller ikke muligheten til å gi Venstre støtte inn i forhandlingene om asylbarna på sitt vaffelmøte med Trine Skei Grande på tross av at Trine tematiserte dette i møte med ham, sier Skjelstad.

Dette er asylbarnavtalen:

Regjeringspartiene Høyre og Frp ble onsdag enige med støttepartiene Venstre og KrF om en ny avtale for asyl- og innvandringsfeltet. Dette er hovedpunktene.

Skal vurderes på nytt
• Barn som er uttransportert mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015 — datoen for instruks som sikrer at lengeværende barn får ny vurdering — og som har oppholdt seg i Norge i mer enn fire år, skal få sine saker behandlet på nytt. Dette gjelder dem som ikke har fått prøvd sin sak etter de nye reglene fra desember 2014. Anmodningen om å få omgjort avgjørelsen må fremmes fra utlandet.

• Utlendingsnemnda (UNE) skal sammen med frivillige organisasjoner forsøke å ta direkte kontakt med de familiene det gjelder.

Internering av barn
• Internering av barn skal bare skje i forbindelse med tvangsretur eller etter andre hjemler i utlendingsloven. Politiets utlendingsenhet (PU) skal unngå i det lengste at barn oppholder seg på utlendingsinternatet. Dersom foreldre med barn blir fengslet etter utlendingsloven, skal barnevernet kontaktes i alle saker hvor oppholdet er over 24 timer.

Familiegjenforening
• Utlendingsloven endres for å forhindre gjentatt familieinnvandring basert på flerkoneri.

• Frist for fremsettelse av krav om familiegjenforening uten underholdskrav endres til seks måneder etter oppholdstillatelsen er gitt. I dag er fristen tolv måneder.

Vurdering av beskyttelsesbehov
Utlendingsdirektoratet får midler for vurdering av beskyttelsesbehovet i saker der grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet.

Flyktninger på hjemreise
• Flyktninger som drar på besøk til hjemlandet, kan få tilbakekalt oppholdstillatelsen.

Slik skal avtalen følges opp
• Hver fjerde til sjette uke skal Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide møte justisminister Anders Anundsen (Frp) for å følge opp samarbeidsavtalen.

Kilde: Regjeringen (NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer