Jorda er omgitt av enorme plasmarør

23-årig student får æren for gjennombruddet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jorda er omgitt av enorme rørliknende formasjoner av plasma (ionisert gass). For første gang er de observert - grunnlaget for oppdagelsen er tenkt ut av en 23-årig laveregradsstudent, skriver Business Insider.

- I over 60 har forskere ment at disse strukturene finnes, men ved å bringe bilder av dem har vi for første gang lagt fram visuelt bevis for at de virkelig er der, sier Cleo Loi ved CAASTRO-senteret ved Universitetet i Sydney.

- Imponerende 23-årige Cleo er altså hovedforfatter av forskningsrapporten, som denne uka er publisert i prestisjetunge Geophysical Reseach Letters. Hun har også fått pris av Det australske astronomiske samfunn.

- Dette er imponerende prestasjon av en laveregradsstudent uten noen forhåndserfaring, sier Cleos veileder Tara Murphy.

Murphu forteller at eldre forskerkolleger først mente oppdagelsen var for god til å være sann, og at observasjonen på en eller annen måte måtte ha forvrengt resultatene.

- Men over de neste månedene klarte Cleo å overbevise dem om at de både var reelle og vitenskapelig interessante, sier Murphy.

Enormt magnetfelt Som kjent er jorda omgitt av et enormt magnetfelt; området der dette feltet virker, kalles magnetosfæren. Denne blir konstant bombardert av ladde partikler fra verdensrommet, hovedsakelig fra sola. I møtet med magnetosfæren blir partiklene både frastøtt og avledet; det mest kjente synlige resultatet av dette er nordlys.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I magnetosfærens nedre del finner vi ionosfæren, som strekker seg fra 60 til 500 km over jordoverflata. Ionosfæren inneholder plasma med ulik tetthet, og bedre kjennskap til disse strukturene er av betydning for bl.a. satellittkommunikasjon.

- Oppdagelsen av strukturene er viktig fordi de forårsaker uønsket signalforvrengning som f.eks. kan påvirke sivile og militære satellittbaserte navigasjonssystemer, sier Cleo.

Kreativ tenkning Gjennombruddet kom da Cleo innså at hun kunne bruke radioteleskopet MWA på en kreativ måte. MWA ligger i vestlige Australia og består av 128 antenner spredt over 3 km. Studenten foreslo at de splittet antennene i ei vestlig og ei østlig gruppe, slik at hver del observerte plasmaen fra litt forskjellig vinkel - på samme måte som menneskets to øyne gjør at vi ser tredimensjonalt (binokulært syn).

Til vanlig brukes MWA til å observere stråling ute i verdensrommet, og 3 km er til denne bruken for liten spredning til å skape tilstrekkelig parallakse (forskjellig observasjonspunkt) til å kunne brukes. Men fordi ionosfæren relativt sett ligger mye nærmere jordoverflata, stiller saken seg helt annerledes, og CAASTRO-teamet var derfor i stand til å kartlegge plasmarørene.

LAVEREGRADSSTUDENT: 23-årige Cleo Loi er laveregradsstudent ved Universitetet i Sydney. Gjennombruddet er for en stor del hennes fortjeneste. Foto: CAASTRO
LAVEREGRADSSTUDENT: 23-årige Cleo Loi er laveregradsstudent ved Universitetet i Sydney. Gjennombruddet er for en stor del hennes fortjeneste. Foto: CAASTRO Vis mer

- Vi så et slående mønster i himmelen der høytetthets- og lavtetthetsplasma alternerte på en ordnet måte. Mønsteret drev sakte og innrettet seg etter feltlinjene i jordas magnetfelt, som nordlys, sier Cleo.

600 km opp At inosfæren leder elektrisitet, er bl.a. årsaken til at man kan sende radiosignaler langs den krummede jordoverflata. Forskere har også antatt at plasmarør er årsaken til at man kan observere lyn fra motsatt halvkule av jordkloden. Men ingen har kunnet bevise eksistensen, eller hvordan de egentlig ser ut, før nå.

- Vi var i stand til å måle avstanden mellom dem, høyden over overflata og den bratte stigningen, forklarer Cleo.

CAASTRO-teamet har målt at plasmarørene strekker seg opptil 600 km over jordoverflata, inn i plasmasfæren, som ligger over ionosfæren - m.a.o. utenfor atmosfæren.

ENORMT TELESKOP: Radioteleskopet MWA i vestlige Australia består av 128 antenner spredt over 3 km. Cleo kom på ideen å splitte antenne i ei vestlig og ei østlig gruppe, og således skape «dybdesyn» på samme måte som menneskets to øyne. Foto: CAASTRO
ENORMT TELESKOP: Radioteleskopet MWA i vestlige Australia består av 128 antenner spredt over 3 km. Cleo kom på ideen å splitte antenne i ei vestlig og ei østlig gruppe, og således skape «dybdesyn» på samme måte som menneskets to øyne. Foto: CAASTRO Vis mer