Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Jordas tilstand

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den uka vi har bak oss, inneholder flere merkedager i den globale miljøvernkampen. Onsdag trådte Kyoto-avtalen i kraft, og uansett hvor mye den kan kritiseres for ikke å være optimal, representerer den et stort skritt framover mot en internasjonal rettsordning hva angår beskyttelse av vårt felles miljø.

Dagen etter ble den norske utgaven av årboka til World Watch Institute lansert: «Jordens tilstand». Der står klimaendringene og deres nære forbindelse til fattigdom i sentrum. Ifølge styreleder Øystein Dahle er truslene fra økologiske katastrofer, klimaendringer og fattigdom langt større enn terrortrusselen.

De henger dessuten sammen: Den som ikke vil gjøre noe med terrorismens grunnlag, som blant annet er fattigdom, vil heller ikke gjøre noe med terrortrusselen. Og én av årsakene bak fattigdom er klimaendringer og uvettig bruk av ressurser. Tørke og vannmangel er eksempler på faktorer som fører til migrasjon, fattigdom og stigende desperasjon. Ofte er den direkte årsaken til «naturkatastrofene» menneskeskapt erosjon og overforbruk av vann.

Fredag kunne NTB melde at det velrenommerte Scripps Institute of Oceanography hadde offentliggjort undersøkelser basert på studiene av verdenshavene. De etterlater ikke tvil om at vi står overfor en menneskeskapt, global oppvarming. Kyoto-avtalen er et første, famlende felles forsøk på å stanse denne prosessen før den er kommet helt ut av kontroll.

I dette arbeidet har Norge et særlig ansvar. Vår rikdom baserer seg på utvinning og eksport av det stoffet som i særlig grad fører til global oppvarming og skjev ressursfordeling. Når det tilflyter oljefondet nye og uforutsette titalls milliarder kroner på grunn av høye oljepriser, er det den fattige verden som betaler de økonomiske kostnadene og hele verden som må stå til rette for den økologiske kostnaden av oljeforbruket.

Årboka «Jordens tilstand» bør bidra til at også norske politikere løfter blikket, til at de tar inn over seg at utviklingen av ny og renere energiutvinning er spørsmål om mye mer enn kroner og øre. Det dreier seg om bevaringen av kloden som et levelig sted, om å avverge en trussel som er mange ganger større enn den som al-Qaida representerer.