Jordbærdyrkere må tenke tunnel

Regn og uvær tvinger jordbærbøndene til å tenke nytt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bedre jordbær, lengre sesong, større avlinger, mindre plantevernmidler og komfortable arbeidsforhold. Et økende antall jordbærdyrkere velger å sette produksjonen under tak.

Over store deler av Østlandet og Sørlandet er årets jordbærsesong så godt som over. Regn og flom har ødelagt avlinger. Samtidig kommer de første Trønderbæra på markedet nå, mange uker etter at de første bærene fra Rogaland var i butikkene. Der har problemet heller vært tørke.

- Når vi ser hvor plaget bransjen er av norsk klima generelt og værforholdene i år spesielt er det ingen tvil om at framtiden innen jordbærdyrking ligger i tunneler. Da kan jordbærsesongen bli dobbelt så lang i tillegg til at det blir mindre svinn som følge av råte. Mye av det som selges av frilandsbær nå er jo av dårlig kvalitet må grunn av regnværet, sier forsker Rolf Nestby i Bioforsk til NTB.

12 ukers sesong

På Lier i Akershus dyrker Myhrene AS jordbær i fire omganger for å forlenge sesongen. Med 30 dekar i tunnel kan de begynne sesongen en måned tidligere. Deretter dyrker de frilandsbær med og uten plastdekke og til slutt høster de bær som dyrkes i høyden, der klimaet er kaldere.

- Slik blir sesongen 12 uker lang. Av dette utgjorde sesongen for frilandsbær uten plastdekke bare ti dager i år, og der var det veldig dårlig resultat, sier Simen Myhrene.

Myhrene AS er også Norges største leverandør av jordbærtunneler, med 95 prosent av markedet.

- I fjor solgte vi 200 dekar tunneler, og det blir minst like mye i år, sier Myhrene.


Vil ha stabilitet

I Kvæfjord kommune i Troms er Frode og Marianne Vik førsteårs tunneldyrkere med halve jordbæravlingen under plasttak. Etter åtte års drift satser de på å sette sju dekar i tunnel for å få bedre kvalitet og øke produksjonen.

FRAMTIDA?: Bølgende jordbæråkre i rødt og grønt vil snart forsvinne. Stadig flere norske jordbærdyrkere legger hvite tunneler over jordene for å sikre stabilt klima for bærene. Geir Joa på Sola, er blant de som bruker plasttunneler. Foto: Alf Ove Hansen/SCANPIX
FRAMTIDA?: Bølgende jordbæråkre i rødt og grønt vil snart forsvinne. Stadig flere norske jordbærdyrkere legger hvite tunneler over jordene for å sikre stabilt klima for bærene. Geir Joa på Sola, er blant de som bruker plasttunneler. Foto: Alf Ove Hansen/SCANPIX Vis mer

- Vi har tidligere slitt med mye sopp og råtne bær når det har vært fuktig. Det er for tidlig å gjøre opp status for sesongen ennå, men så langt ser vi at bærene under plasttak modnes raskere, sier Marianne.

Hun lar seg ikke rive helt med av uttalelser om at tunneler er framtidens dyrkingsmetode.

- Vår erfaring er at det som fungerer for noen ikke alltid fungerer for oss, så her avventer vi litt. Det er spennende å prøve noe nytt som kan ha stort potensiale, men det er også kostnads- og arbeidskrevende, sier hun.


Markedet bestemmer

Myhrene AS og den andre store tunnelleverandøren i Norge, Sognabær DA, er likevel overbevist om at tunneler vil slå seg opp stort i Norge. De får støtte fra Bioforsk:

- Alt vi får av bær fra Spania og Belgia er dyrket i tunneler. I Storbritannia vil de store supermarkedkjedene bare ta i mot tunnelbær. Til sjuende og sist er det markedet som bestemmer. Grossistene vil ha friske, store bær av jevn kvalitet levert daglig. Med ustabilt klima er ikke det mulig, sier Rolf Nestby.

Informasjonssjef Hanne Linnert i Bama kan ikke se noe negativt med å dyrke i tunneler. Hun tror heller ikke nordmenn vil gå lei jordbær hvis sesongen blir dobbelt så lang:

- Vi har en forkjærlighet for å grafse i oss rett fra kurven, og det tror jeg ikke vil endre seg.
(NTB)