Jordbærnytt

Det er ikke sant at vi lager agurknyheter om sommeren. Vi lager jordbærnytt. Og det er noe helt annet og mye mer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR VI SØKER

etter artikler som inneholder ordet «jordbær» i databasen Atekst, som rommer de fleste store avisenes artikler, får vi 232 treff fra 1. juni. Vi får bare 81 treff når søkeordet er «agurk». Mange av artiklene om jordbær er riktignok typiske agurknyheter. Men til sammen forteller de oss om selve livet. Av jord kommer de, som kjent, og til jord blir de, i løpet av noen hektiske somme-ruker. De må, bokstavelig talt, elskes som om de skulle dø i morgen. De kombinerer vår trang til nytelse og sunnhet. De modnes, svulmer og behager. De lever så kort, og er «daue så skrekkjeleg lenge».

MEN DE ER SÅ

mye mer enn velsmakende symboler på livet. De gir oss innblikk i moderne landbruk, værets betydning for avlinger, forskning (med og uten EU-støtte), genteknologi, ernæring, markedsøkonomi og prismekanismer, betydningen av fleksibel arbeidskraft, arbeidsinnvandring, transport, logistikk og nærhet til markeder, EU-utvidelse, språk- og kulturutveksling og integreringspolitikk i praksis. Hva tror dere er grunnen til at det bor folk fra 25 forskjellige land permanent i Lensvik i Sør-Trøndelag? Der hvor tidligere landbruksminister og jordbærdyrker Gunhild Øyangen nå fra verandaen ser 35 polakker, latviere og ukrainere på hennes bortforpaktede åkrer samarbeide om å få bæra opp i kurver, ned i kasser, inn i biler, ut på markedene.

JORDBÆRSESONGEN

er et lærestykke i markedsøkonomi. De første, sjeldne bæra er dyre, eksklusive, importerte og smaksfattige. De forsvarer sin plassering på gourmetmenyen nesten utelukkende i kraft av sin pris. Da Bergen overtok Bislett Games tidlig i juni, ble det servert belgiske jordbær fordi prisen på de norske som var å oppdrive, var 150 kroner kiloen. Og det var for dyrt, selv for verten, Kaffe-Friele. Men friidrettsstjernene «bøttet inn» delikatessen i klar forvissning om at bærene inneholder antioksidanter og sink, som angivelig påvirker testosteronnivået.

I JULI MODNES

bærene i fylkene rundt Oslo. Da blir det mange bær på markedet. Men der bor det også mange jordbærhungrige kunder som er villige til å betale 45- 50 kroner kurven. Markedet er en stund i selgers favør. Etter hvert blir så store mengder modne på samme tid at bøndene må konkurrere for å få solgt, og prisen synker. Etter hvert blir bærene i Hedmark og Trøndelag modne, og «hele væla er full av jordbær ...». Til slutt må bærene selges kassevis til en pris av et par kurver. Det er for mange bær i forhold til kunder og bare timer til de råtner. De må fryses eller brukes til saft.

«JORDBÆRDYRKERE

trenger ikke spille Lotto for å søke spenning,» sier Øyangen til meg. Blir varmen for sterk, modnes bæra for brått i forhold til plukkekapasiteten. Da holder det ikke med bøndenes egen familie og innleide jordbærplukkere. Da må bygda mobiliseres til selvplukk. Blir det for vått, får bærene meldogg og kan ikke selges. Hele avlinger kan gå tapt. I VG torsdag leste vi riktignok om en jordbærdyrker som tross spenningen rundt avlingen likevel spiller Lotto. Han vant 9,8 millioner kroner og vurderer å «unne seg litt flere polakker».

DET KULTURELLE

mangfoldet som fins i Lensvik, skyldes for det meste bånd som er knyttet mellom innfødte og tilreisende jordbærplukkere, forteller Øyangen. Åkrene blir arena for språk- og kulturutveksling. «I Lensvik vet mange mer om Ukraina enn ekspertene i UD.» I år ble jordbærplukkingen berørt av EU-utvidelsen, ved at polakker og latviere nå er EU-borgere. Politimesteren i Trondheim har måttet få hjelp av UDI til å finne ut hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er lovlige. Heretter må polititjenestemenn og jordbærdyrkere sette seg inn i EUs konkurranse- og arbeidslivsregler, samt overgangsregler.

JORDBÆR ER

også objekt for forskning på høyt nivå. Forsker Jahn Davik, med doktorgrad i genetikk, har krysset fram sortene Babette og Hanibal, som skal ta opp kampen med Korona, som er den dominerende sorten i Norge. Babette modnes tidligere og forlenger dermed sesongen. Hannibal har lav råteprosent.

Professor Tor-Henning Iversen har mottatt 11 millioner i forskerstøtte fra EU for å drive forsøk med genmodifiserte jordbær. Det skjer i lukkede og strengt bevoktede veksthus på Plantebiosenteret. Målet er å dyrke fram bær som er mer robuste, og som klarer seg uten giftige sprøytemidler. Godt da at Mattilsynet har funnet så lite rester av sprøytemidler i jordbær at det bare er å «bøtte innpå».