- Jeg synes alvorlighetsgraden på flere av svarene er rystende forhold som vi ikke kan være bekjent med i Norge, sier leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, til Dagbladet.
Svarene kommer som en konsekvens av den store mangelen på jordmødre i Norge, sier forbundslederen.
- Det er en systemsvikt, og viser tydelig at kuttene i fødselsomsorgen har redusert fødetilbudet til en minimumstjeneste når det meldes om så alvorlige brudd på pasientsikkerheten.
Pandemiens pris: - Får aldri hvile
«Flaks at ikke ting har gått galt»
De anonyme fritekstsvarene kom fram i Jordmorforbundet NSFs medlemsundersøkelse, som ble gjennomført i januar i år. 487 jordmødre deltok i undersøkelsen.
Se noen av hovedfunnene fra undersøkelsen i faktaboksen lenger ned i saken.
Dagbladet har bearbeidet og gjengir her et utvalg av svarene på spørsmålet om «det på grunn av ressursmangel har hendt andre alvorlige hendelser som kunne vært avverget ved tilstrekkelig bemanning»:
«Gått fra kvinne med postpartum-blødning som akkurat var under kontroll, til å ta over en med full åpning, trykketrang og alvorlig svangerskapsforgiftning som lå alene.» Jordmor
En annen jordmor forteller at pasienter, som har kommet inn med et behov for å bli tilsett raskt, og som har blødninger, lite liv, eller smerter, må vente på å bli tilsett på grunn av at det er mange andre pasienter i avdelingen.
Et av svarene går også på at bemanningen på observasjonspost er for dårlig, og at jordmoren der i tillegg må stå i beredskap for fødeavdelingen om natta, og forlate observasjonsposten hvis det er travelt på føden.
«Barseljordmor har da ansvar for observasjonspost i tillegg til barsel. Det har hendt at det bare er sykepleier til stede på barsel/observasjonspost på natt. Flaks at ikke ting har gått galt.»
«Kvinner i fødsel får ikke flyttet over til fødeavdeling fra observasjonsposten grunnet plassmangel. De får ikke smertelindring. Enkelte kvinner må føde uten smertelindring og overvåkning på observasjonsposten!!!». Jordmor
En annen jordmor forteller at kvinnene ikke får omsorgen og informasjonen de trenger, fordi det er så travelt.
Det pekes også på at samtidighetskonflikter som stadig skjer, kunne vært unngått med tilstrekkelig bemanning.
Fødte i fjæra - nå hagler kritikken
Som eksempler nevnes at fødselen blir satt i gang, uten at det er nok bemanning til å ta vare på de hvis de går i fødsel.
En annen jordmor forteller at grunnbemanningen er for dårlig til å dekke antallet fødestuer. «Er det fullt, må de som har kommet kortest i fødsel/klarer seg best alene/har god EDA (Epidural journ.anm.), være uten jordmor i perioder», skriver jordmoren, og presiserer at situasjonen er spesielt sårbar på nattevakter, men også på kveldstid og i helgene.
- Trykker på alarmknappen
Schjelderup mener undersøkelsen viser at situasjonen gradvis forverrer seg, og at forholdene krever strakstiltak fra helseministeren.
- Manglene får mer og mer alvorlige konsekvenser for de fødende. Det er kjempeuheldig, når myndighetene er så klar over de faktiske forhold. Nå trykker vi på alarmknappen og håper at varslene blir tatt alvorlig. Vi ønsker et møte med helseministeren snarest for å se på utfordringene og løse dem i fellesskap.
På norske sykehus skal alle alvorlige avvik meldes tjenestevei.
- Men det vi ser i en så travel hverdag, er at jordmødrene melder tilbake at avvikene som meldes inn ofte stopper opp i systemet, og at det er lite gehør for å ansette nok folk, til tross for avvikene som meldes inn, sier Jordmorforbundets Schjelderup.
- Det er betenkelig at brudd på arbeidsmiljøloven straffes så hardt i det private, mens vi i det offentlige ser brudd i stor grad, uten at noe skjer.
Klarer ikke kravet
I undersøkelsen kommer det også fram at 88 prosent av jordmødrene som besvarte, oppga at det hender at de ikke klarer kravet om en-til-en omsorg for kvinner i aktiv fødsel.
Og i feriene er det verre. Da svarer nesten samtlige at de ikke med sikkerhet klarer dette kravet, som følge av knappe ressurser.
På grunn av jordmormangelen, blir også kompetanse erstattet av helsepersonell som ikke har jordmorkompetanse, noe som også går ut over både pasientsikkerheten og kvinnehelsen, forteller hun.
Varslet om full krise
Flukt og ledige stillinger
I undersøkelsen deltok både ansatte på mindre fødeklinikker og ansatte på de store fødeavdelingene. Svarene gjenspeiler en klart størst utfordring hos de største, ifølge Schjelderup.
- Det er nesten ikke søkere på utlyste stillinger i helseforetakene. Det er en situasjon vi aldri har hatt før, og som gjør at lederne i klinikkene er fortvilet.
Samtidig forteller Schjelderup om stadig flere tilbakemeldinger fra jordmødre som vurderer å slutte i yrket, og også flere som varsler at de heller ønsker å jobbe som sykepleiere.
Liten prikk var kreft
Går ut over sikkerheten
Flere utdanningsstillinger må på plass, og det må øremerkes penger i statsbudsjettet for å løse krisen, mener Jordmorforbundet. I tillegg må arbeidsbetingelser og vilkår bli bedre, slik at jordmødrene beholdes i tjeneste.
- Dette går ut over livsviktige tjenester, sier Schjelderup.
- Er det trygt å føde på norske sykehus?
- Vi ser at jordmorkrisen går ut over pasientsikkerheten, noe også Riksrevisjonen og fødepopulasjonsrapporten fra Helsedirektoratet påpekte. Jordmorforbundets nasjonale kartlegging levner ikke tvil om at jordmormangelen får negative konsekvenser for kvaliteten på fødetilbudet. Det skal være trygt å føde i Norge, men da må vi ha nok jordmødre i arbeid.
