Jørn Hurum jakter på drømmemonstret

Levde i det prehistoriske havet.

ØGLEJEGER: Paleontolog Jørn Hurum er tilbake på Svalbard for å lete etter øglene som spredte skrekk i det prehistoriske havet. Han håper å kunne sette strek for en langvarig krangel om opphavet til disse dyrene. Foto: GEIR BARSTEIN
ØGLEJEGER: Paleontolog Jørn Hurum er tilbake på Svalbard for å lete etter øglene som spredte skrekk i det prehistoriske havet. Han håper å kunne sette strek for en langvarig krangel om opphavet til disse dyrene. Foto: GEIR BARSTEIN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FLOWERDALEN/SVALBARD (Dagbladet): - Hva gjør vi om det kommer en isbjørn mens vi sover?

ØGLEJEGER: Paleontolog Jørn Hurum er tilbake på Svalbard for å lete etter øglene som spredte skrekk i det prehistoriske havet. Han håper å kunne sette strek for en langvarig krangel om opphavet til disse dyrene. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
ØGLEJEGER: Paleontolog Jørn Hurum er tilbake på Svalbard for å lete etter øglene som spredte skrekk i det prehistoriske havet. Han håper å kunne sette strek for en langvarig krangel om opphavet til disse dyrene. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

- Jeg har våpen og går ut. Du blir i teltet til situasjonen er avklart, sier Tommy Wensås, sikkerhetsansvarlig for ekspedisjonen.

I hodeenden ligger en revolver, en rifle og en hagle. Leiren i Flowerdalen på Svalbard er omringet av snublebluss som varsler om en bamse kommer labbende.

Ingen vet helt hva klokka er. Når midnattssola skinner i den arktiske ødemarka, blir begrepene natt og dag meningsløse.

- Vi har snudd døgnet allerede på dag to, ler paleontolog Jørn Hurum. I 2012 sa fossiljegeren at han var ferdig med utgravinger på Svalbard. Men nå er han tilbake, og på sporet av en mangeårig drøm: Å finne noen mystiske skapninger som en gang levde på land, men bestemte seg for å vandre ut og bo i havet.

Hvordan gikk de fra å ha fire bein og likne på store firfisler, til en delfinliknende form som var perfekt tilpasset livet som rovdyr under vann? Historien til ichthyosaurene, også kjent som som fiskeøgler, er omsluttet av kontroverser og ubesvarte spørsmål.

I bunnen av dalen, en uvanlig grønn og frodig flekk på den karrige øya Spitsbergen, søker Hurum og hans team med fossiljegere etter svar på gåter fra triastida for over 200 millioner år siden.

FAKTA: FISKEØGLER

Under ledelse av paleontolog Jørn Hurum, har forskere, studenter og frivillige siden 2004 drevet utgravinger av utdødde marine reptiler på Svalbard.

Fiskeøglene (ichthyosaurene) var marine reptiler og stammet fra øgler som gikk på land. Over tid ble de tilpasset et liv i havet og utviklet en form som dagens delfiner. De levde i trias-, jura- og krittida, men døde ut før dinosaurene.

Øglegraverne har så langt konsentrert seg om fiskeøgler fra juratida for rundt 150 millioner år siden. Nå går de ytterligere 100 millioner år tilbake i tid - til triasperioden - for å lete etter de mystiske forfedrene til disse dyra.

Les mer om årets feltsesong på ekspedisjonsbloggen.

«Krokofiner»

- Vi vil forstå fiskeøglenes evolusjon, fra de som hadde bein og bodde på land, til de som likner fisker og lever i vann. Midt mellom disse vil det være overgangsformer, noe som likner en krysning mellom en krokodille og en delfin, sier Hurum.

Dette er niende gang de såkalte Øglegraverne er i Arktis for å grave opp prehistoriske sjøuhyrer. Men årets ekspedisjon skiller seg ut. Nå skal teamet lete etter forfedrene til de store og spektakulære fossilene som er funnet fra før.

Og det er ingen garantier for at de finner noe som helst.

- Toppen av kransekaka hadde vært å finne noen av de aller eldste fiskeøglene. De kalles grippia og er gåtefulle dyr. De finnes nede i bunnen av dalen, men det er så få av dem, sier Hurum.

Ingen garantier

Bare det å bestemme hvor letingen skal starte tar et par dager. De tolv forskerne, studentene og frivillige løper opp og ned fjellsida, hakker i stein og roper ut sine funn. «En fiskeskalle her». «Panserpadde!». «En stor ammonitt!».

Ammonitter brukes som geologiske klokker. Disse utdødde blekksprutene, kjent for sitt karakteristiske snirkelskall, kan tidsbestemme de geologiske lagene med stor presisjon og hjelpe ekspedisjonen med å sikte seg inn mot målet.

- Nå roter vi egentlig bare rundt i lagene, og forsøker å finne ut hvor fiskeøglene kan ligge, sier Hurum.

Enkelte småsteiner skiller seg ut med en himmelblå farge. Det er fossilerte knokler som har gjennomgått en kjemisk reaksjon og fargeforandring, etter å ha kommet fram fra sin flere hundre millioner år gamle grav.

Men hvor i fjellsiden ligger kilden til alle ryggvirvlene og ribbeinsbitene begravd? Årets felttur har som mål å merke av interessante steder hvor de vil grave etter komplette fossiler til neste år.

- Vi kan finne noen av verdens eldste fiskeøgler her, sier dr. Patrick Druckenmiller, ekspedisjonsmedlem og ekspert på marine reptiler ved University of Alaska Fairbanks.

Fossilstrid

Mysteriet startet for nøyaktig 150 år siden, da den svenskfinske oppdageren Adolf Erik Nordenskïold ankom nettopp denne dalen i 1864 og begynte å pille rundt i steinene.

«Vi fant beinfragmenter fra noen krokodilleliknende dyr. Noen av dem virker å være over en meter lang», skriver Nordenskïold i en beretning fra ekspedisjonen.

Dette var de første fiskeøglene som ble funnet på Svalbard, og startskuddet for ueniget og strid. Levningene var i en sørgelig stand og vanskelig å tyde, men den britiske fossilsamleren John Whitaker Hulke beskrev dem likevel som to nye arter noen år senere: Ichthyosaurus polaris og og Ichthyosaurus nordenskioeldii.

Førstnevnte er i dag underkjent som egen art fordi grunnlaget er for tynt, mens dyret oppkalt etter Nordenskïold har endret slektsnavn til Phalarodon nordenskioeldii. Det betyr ikke at ballen er lagt død. Med ett unntak er Hurums Øglegravere de første som gjør grundige undersøkelser i dalen, på jakt etter flere knokler fra det prehistoriske dyret som har gitt mang en paleontolog hodebry.

- Det er tvil om det er en egen art eller ikke. Vår jobb er å finne ut av det, sier Hurum.

Dagene i fjellsida er lange, bare avbrutt av søvn, en isbjørn som tusler fredelig forbi og måltider som ville skremt enhver fotballfrue: Frysetørket turmat ispedd sodd og absurde mengder chili. Brødskiver med baconsyltetøy (det finnes!), baconost og fleskepølse - samtidig - mens de sitter samlet rundt gassbrenneren i matteltet og planlegger neste dag.

Bisarre tenner

Omsider får ekspedisjonen los på det de leter etter. Alt løsner, og det til gangs.

- Vi satset egentlig bare på å finne mer av fiskeøgla til Nordenskïold og sette en strek for diskusjonen. Men vi fant så mye mer. Vi har beinrester fra mange forskjellige arter, og funnet steder hvor vi regner med å grave opp hele øgler neste sommer, sier Hurum.

BEVART: En tann som fortsatt har rester av 250 millioner år gammel emalje. Foto: GEIR BARSTEIN
BEVART: En tann som fortsatt har rester av 250 millioner år gammel emalje. Foto: GEIR BARSTEIN Vis mer

I løpet av de to ukene ukene ekspedisjonen varte samlet de inn totalt 700 fragmenter av dyr som levde i triashavet. De er nå sendt til Naturhistorisk museum i Oslo for nærmere undersøkelser.

- Vi har flere år med jobb foran oss, sier Hurum.

- Fant dere den gåtefulle grippiaen?

- Vi er ikke helt sikre. Det må i så fall være fragmenter, men vi har funnet noe som kanskje kan være fra den, sier han.

En av de mest overraskende funnene har en tannstilling som bare en mor kan elske.

- Det ser veldig, veldig rart ut. Tennene gror ut av kjeven i alle retninger. Noen av tennene ser ut til å komme opp av snuta. De kalles omphalosaurer, men det er mye tvil om hva slags dyr det egentlig er. Det er et omstridt dyr. Noen tror det er en fiskeøgle, mens andre er uenige. Vi regnet ikke med å finne mye av den, men plutselig kom vi over masse, sier Hurum.
 

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer