VITNER: For 17 år siden var krimforfatter Jørn Lier Horst politimann. Nå vitnet han i retten om Kristin-drapet. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Jørn Lier Horst om tiltalte i Kristin-saken: - Han slettet det som kunne være alibiet hans

Vitnet i retten i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jørn Lier Horst er en av landets mest populære og anerkjente krimforfattere. Fram til høsten 2013 jobbet han som etterforskningsleder i Vestfold-politiet, og for 17 år siden var han en av de sentrale etterforskerne i Kristin Juel Johannessen-saken.

I dag vitnet han i rettssaken mot mannen (39) som for andre gang er tiltalt for å ha drept den 12 år gamle jenta 5. august 1999.

- 25. august reiste du og din kollega til Sverige for å oppsøke tiltalte på gården der han bodde. Hva møtte dere der? spør statsadvokat Alf Martin Evensen.

- Vi møtte ham. Han hadde mopeden der også. Bakgrunnen var å kartlegge hans bevegelser rundt drapstidspunktet, sier Horst.

- Kunne verifisert forklaringen

Mannen forklarte etterforskerne at han hadde kommet hjem i tretida drapsdagen, og at han da hadde satt seg ved datamaskinen.

- Datamaskinen ville kunne gi oss noen holdepunkter og elektroniske spor, for å verfisere hans forklaring. Han mente riktignok at klokka på maskinen ikke gikk riktig, og at det han hadde gjort på den ikke ville etterlate seg slike spor, sier Horst i retten.

7. september kontaktet politet mannen, for å spørre om de kunne undersøke maskinen. Dagen etter dro de til boligen hans.

- Da lå datamaskinen demontert på en benk, og han hadde formatert innholdet, fordi han skulle levere den til service. Han sa allerede 7. september at han hadde tatt ut datamaskinen, men at vi kunne komme og se på den.

- HVorfor var det så viktig for politiet å kunne se på maskinen?

- For å kunne finne støtte for hans forklaring om at han var hjemme i tretida.

- Leverte han PC-en til reparasjon?

- Ja, det skjedde et halvt års tid etterpå.

- Liknet «Lågendalsmannen»

Statsadvokat Evensen spurte hva som slo Horst først da han møtte mannen i Sverige.

LÅGENDALSMANNEN: 16. august 1999, 11 dager etter drapet, gikk politiet ut med denne etterlysningen av en mann som var observert på riksvei 40 på strekningen sørover Berganmoen til Kvelde den kvelden jenta ble drept. Tegning: Harald Nygård
LÅGENDALSMANNEN: 16. august 1999, 11 dager etter drapet, gikk politiet ut med denne etterlysningen av en mann som var observert på riksvei 40 på strekningen sørover Berganmoen til Kvelde den kvelden jenta ble drept. Tegning: Harald Nygård

Vis mer

- Det som slo meg først, var likheten med tegningen av Lågendalsmannen. En åpenbar likhet.

Horst sier han også etterspurte en liknende bukse som mannen på fantomtegningen hadde.

- Han fortalte at han hadde en slik bukse, men at han ikke kunne finne den.

Annen person var siktet

Forsvarer Brynjar Meling lurte på hvorfor de ikke tok med seg datamaskinen.

- Det hadde vært interessant å ta med seg datamaskinen. Men vi hadde et dilemma. Det var en annen person som var siktet, og vi fikk beskjed om å ikke gjøre noen beslag, fordi det ville medføre en siktelse.

Meling lurte også på hvordan etterforskningen ble påvirket av at en annen person innledningsvis var siktet for drapet. Mannen ble senere løslatt, og fikk erstatning.

- Det var en utfordring. Det var en gruppe etterforskere som ikke var enig i siktelsen. Jeg fikk ansvar for å holde en bred etterforskning. Etter hvert smalnet etterforskningen inn igjen, da mot mannen som nå er tiltalt.

- Ble det diskutert om dere var brede nok?

- Det ble diskutert hvor bredt vi skulle gå ut på landsbasis, om vi skulle begrense oss til Vestfold og naboområdene, eller gå bredere ut.

Meling lurte på om Horst hadde blitt personlig engasjert i saken.

- Jeg følte på mange måter at politiet hadde sviktet. Jeg henvendte meg til Roar Johannessen (Kristins far), og sa det.

- Har du hatt noen befatning med saken etter det?

- Det ble et skille etter at han ble frikjent. Da vi den gang leverte fra oss etterforskningsmaterialet, var vi sikre på at han var gjerningsmannen. Vårt forslag var tiltale. Jeg må være så ærlig og si at jeg har stått ved den konklusjonen hele tiden etterpå, og det var også grunnen til at jeg ikke var med på videre etterforskning.

- Når falt du ned på den konklusjonen?

- Da vi var hjemme hos han, og han hadde slettet det som kunne være alibiet hans, det ble en tankevekker for meg. Jeg opplevde det som at han hadde slettet bevis.

Tiltale: - Ingen grunn til å slette

Tiltalte har en annen versjon av datahistorien enn den tidligere politietterforskeren.

- Jeg husker at de ville ha med seg datamaskinen, at de ville skru den på og bruke den på noe vis. Avtalen om at de skulle komme og hente den, finnes ikke. Jeg sa at de kunne komme og se på den. Harddisken hadde en feil som gjorde at den noen ganger virka, noen ganger ikke. En plagsom feil. Jeg hadde ikke gjort noen avtale, og så sletta den dagen etterpå, det hadde jeg ingen grunn til, sier mannen på spørsmål fra dommeren.

Jørn Lier Horst sier at mannen hadde gitt et skriftlig samtykke til en undersøkelse av datamaskinen i forbindelse med et avhør 7. september.

ETTERFORSKET DRAPET: Dette bildet ble tatt dagen etter drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen. Jørn Lier Horst (i forgrunnen) og kollega John Terje Jopperud hadde da oppgaven med å stoppe samtlige biler  som passerte forbi åstedet, for å spørre om de hadde opplysninger som kunne være relevante for saken.  Foto: Ida von Hanno Bast, SCANPIX
ETTERFORSKET DRAPET: Dette bildet ble tatt dagen etter drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen. Jørn Lier Horst (i forgrunnen) og kollega John Terje Jopperud hadde da oppgaven med å stoppe samtlige biler som passerte forbi åstedet, for å spørre om de hadde opplysninger som kunne være relevante for saken. Foto: Ida von Hanno Bast, SCANPIX Vis mer