José Manuels drøm

Den nye kommisjonspresidenten EU omsider er blitt enige om, er ikke akkurat kjendis. Kona beskriver ham som en havabbor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): José Manuel Durão Barroso (48) er glatt, diskret og hemmelig. Han har aldri oppsøkt rampelyset. Da han brakte høyresida tilbake til makta i mars 2002, ble det ikke ansett som hans suksess og takket være hans karisma, men som et nederlag for venstre. Men så har han holdt stand og særlig blitt kjent for sin uforbeholdne støtte til USA i Irak, og som vert for toppmøtet Bush-Aznar-Blair i februar 2003 på Azorene.

DURÃO BARROSO ER IMIDLERTID

en overbevist europeer. Han forsvarer iherdig likhet mellom medlemsstatene og tar ikke parti for de store mot de mellomstore, Spania og Polen. Han frykter at Portugal vil bli marginalisert på grunn av utvidelsen, og er derfor sterkt opptatt av de nye medlemslandene, som han har knyttet økonomiske forbindelser med. Men det er først og fremst Portugals økonomi Durão Barroso har ryddet opp i, sammen med sin jernfinansminister Manuela Ferreira Leita. Hestekuren har brakt resultater: underskuddet i statsbudsjettet er brakt ned fra 4,4 til 2,8 prosent mot slutten av 2003. På bekostning av økt arbeidsledighet og økonomisk nedgang, noe som resulterte i en skikkelig valgsmell 13. juni, der sosialistpartiet fikk mer enn 11 prosent mer enn høyresida.

DEN POLITISKE DEBUTEN

var som maoist, etter «Nellikrevolusjonen» 25. april 1974, som satte en sluttstrek for Salazar-diktaturet. Durão Barroso var da jusstudent. Høyredreiningen kom raskt, fra 1980 ble han medlem av PSD (det sosialdemokratiske partiet, i Portugal til høyre), hvor Anibal Cavaco Silva, statsminister fra 1985-1995, tok ham under sin beskyttelse og utnevnte ham til statssekretær i utenriksdepartementet, 31 år gammel. Det var her han vant sine internasjonale laurbær, ved å være i sentrum av fredsforhandlingene i Angola i 1990. I dag taler han Vest-Timors kamp mot Indonesia.

KONA MARGARIDA,

som har gitt ham tre barn, uttalte en gang at mannen minnet om en havabbor. Det vakte stor munterhet og en del spekulasjoner om hva hun egentlig mente. Men hun siterte ganske enkelt en stor portugisisk dikter, Alexandre O'Neill, som beskrev dyret som urokkelig, og som ikke ga seg før det hadde oppnådd sin drøm. José Manuel Durão Barroso har nok en drøm i sitt nye embete. Som beboer av et land langs Atlanterhavet mener han for eksempel at de to blokkene på hver side bør danne en solid allianse. Europa bør være en partner for USA, ikke en motvekt, og vice versa sier han.

I EU-LANDENES ØYNE

er han en perfekt kandidat. Jacques Chirac gleder seg over at han snakker flytende fransk, Tony Blair over at han snakker like flytende engelsk. Alt burde være perfekt. Så perfekt at man kan lure på hvorfor det skulle ta så lang tid å bli enige. Selv ønsker Durão Barosso å unngå politisk kaos i hjemlandet. Først da vil han føle at han har frie hender til å ta fatt på sin nye - utfordrende - oppgave.